Lydtekniker Irene Bjørke har jobbet i bransjen i over ti år, og har lang erfaring som lydtekniker.

– Som kvinne hender det at jeg blir oversett av andre i bransjen. Det er ikke alle som skjønner at det er jeg som er lydteknikeren, noen bare antar at jeg er assistenten, sier Bjørke og fortsetter:

– Selv om disse handlingene ikke alltid er like bevisst, så føles det ikke godt.

Finansiert med offentlige midler

Sammen har lydtekniker Irene Bjørke, Stiftelsen Bergen Kjøtt, Akks Bergen, BIT Teatergarasjen og Carte Blanche startet opplæringsplattformen Grip for å bidra til et større mangfold i bransjen.

Prosjektet begynte i fjor sommer, da Bergen Kjøtt fikk installert et nytt lydsystem til 1,5 millioner kroner.

– Store deler av lydsystemet ble finansiert med offentlige midler, og med det følte vi også på et større ansvar, sier daglig leder for Bergen Kjøtt, Eva Rowson.

– Da vi så rundt oss, innså vi at alle lydteknikerne vi jobbet med var hvite menn. Derfor bestemte vi oss for å bruke det nye lydsystemet til å forsøke å gjøre en endring i denne bransjen.

Det første Rowson tenkte på var at de hadde en del ledig plass mellom produksjonene på Bergen Kjøtt, noe hun ønsket å bruke til opplæring for teknikere med ulik bakgrunn.

I samarbeid med de fire andre, startet de Grip på Bergen Kjøtt i september i fjor.

– Det har vært stor interesse og en del rift om plassene. Siden september har vi hatt over 100 deltakere på ulike kurs. Noen har vært på mer detaljerte kurs som går over flere uker, mens andre har vært på et introduksjonskurs som går over et par timer.


Over 90 prosent menn i bransjen

Da Telemarksrapporten for Kulturrom ble publisert tidligere i år, fikk Rowson bekreftet det hun selv hadde sett etter flere år i bransjen – og selve grunnen til at de startet Grip.

– Rapporten bekreftet det homogene bildet av det tekniske feltet, med 93 prosent menn. Det samme gjør tallene fra Utdanning.no, som også viser til at over 90 prosent av teknikere i bransjen er menn, sier Rowson.

De siste årene har det vært stort fokus på å fremme mangfold på de ulike kulturscenene rundt om i landet. Men ifølge Rowson har det ikke vært like mye fokus på de som jobber bak sceneteppet.

– Problemet er at det tekniske feltet ikke er like synlig. Det blir litt sånn ute av syne, ute av sinn, tenker jeg. Og det er nok akkurat derfor prosentdelen er som den er.

Videre understreker Rowson at hun synes det er problematisk å bare se på prosentinndelingen mellom kvinner og menn.

– Den er ikke inkluderende nok. Transpersoner, personer med flerkulturell bakgrunn eller ulike funksjonsevner er ikke representert i disse tallene i det hele tatt.


– Flere kulturinstitusjoner må ta ansvar

Opplæringsprogrammet har, ifølge både Bjørke og Rowson, vært en stor suksess.

– Vi gleder oss til å fortsette med flere kurs, både viderekomne kurs for de som allerede har litt erfaring, og introduksjonskurs for nye deltakere.

I løpet av det siste året har hun ansatt en kvinnelig lydtekniker i en permanent stilling på Bergen Kjøtt.

– Jeg tror vi er den første kulturinstitusjonen i Bergen som har ansatt en kvinnelig lydtekniker på fast basis, og det er vi veldig stolte av.


I tillegg har også én kvinne, to ikke-binære og én transperson fått jobb på Bergen Kjøtt etter å ha deltatt på opplæringsprogrammet.

– Vi er veldig glade for å ha fått inn flere lydteknikere fra Grip. Men i løpet av året har vi hatt over 100 deltakere innom programmet, og vi kan ikke ansette alle. Derfor er det utrolig viktig at flere av de store kulturinstitusjonene tar ansvar, og tenker seg om før de velger den samme personen igjen og igjen.

– Vi som kulturinstitusjoner har et ansvar ovenfor samfunnet som innebærer at vi fremmer mangfold, ikke bare på scenen, men også bak scenen.