– Jeg er ikke tøff på alle områder, jeg har noen kompromissløse sider, men andre deler av meg er sårbare og urolige, sier Lise Klaveness selv.

– Men jeg er bevisst rollen jeg har sagt ja til å ha. Å være leder er en tøff jobb og alt i alt har jeg psyken og motivasjonen til å takle det. Det er jeg trygg på. Rollen fungerer som et skjold for å håndtere sårbarheten min. For også jeg kan være veldig sårbar innimellom, sier 41-åringen til BA.

Lørdag åpner det Klaveness kaller historiens mest kontroversielle mesterskap. I Qatar. Ifølge henne selv burde det aldri ha skjedd.

– Vi er ved et veiskille

Vi har sittet på møterommet «Skeid» og kikket ut på nasjonalarenaen i 20 minutter. Så kommer hun. Sjefen for Fotball-Norge, selveste presidenten, er pakket inn i en svær kåpe. Hun slenger den over en stol, danderer det lange mørkerøde håret, setter seg og mumler:

– Beklager, jeg henger litt etter min egen sjel!

– Hva?

– Ingen ting, avfeier hun.

Lise Klaveness er lite stæsjet opp, men virker nesten sliten. Klar til å ta en ny runde om fotball-VM – nå med BA.

– Jeg er litt lei sånne portrettintervjuer, det er mye enklere å forholde seg til sak, det er det som er viktig nå, sier hun.

Men hun blir overrasket og glad da BA forteller henne at hun er en av tre kandidater til å bli kåret til Årets Bergenser.

– E' det sant, spør presidenten spent.

Dagen etter skal trebarnsmoren reise tilbake til Doha, hovedstaden i søkkrike Qatar.

Nesten helt uten fotballtradisjoner og til hoderystende reaksjoner fra hele idrettsverdenen, sikret det lille emiratet på den arabiske halvøyen seg verdens største idrettsarrangement. Det skjedde i Zürich 2. desember i 2010.

Siden har 6500 gjestearbeidere mistet livet under oppbyggingen av Qatar-VM. Over 80 prosent av de 2,9 millionene som bor der, er migrasjonsarbeidere. Landet har ingen ytringsfrihet og aksepterer ikke homofili. Lise Klaveness kunne rett og slett ikke ha bodd der.

– Vi er kommet til et crescendo, et veiskille. Dette mesterskapet er resultat av én kurs, nå må vi forberede kursendringen, sier Klaveness.


Den store talen

Hun mener fotballen må ta like mye ansvar for det som skjer utenfor banen før og under mesterskapene, som de gjør for spillerne og lederne.

– Det får konsekvenser for Norge også. Vi må se til at HMS, lønns- og arbeidsforhold er bra når vi bygger ny infrastruktur.

I Qatar fungerte det ikke.

Likevel gikk debatten om boikott og flytting av mesterskapet fort over. Det var på bakgrunn av dette at Fotballtinget påla fotballpresidenten å holde den berømte talen i Doha 31. mars i år – bare tre uker etter at hun hadde tiltrådt.

På snaue seks minutter rystet Klaveness, som tidligere hadde vært for boikott, Fifa-forsamlingen og en hel fotballverden. Hun tok utgangspunkt i sin oppvekst med fotball på Meland i Nordhordland, og brukte seg selv som eksempel på hvilken altoppslukende interesse man kan ha for fotballen.

Hyllet over hele verden

Tilsynelatende uberørt knuste hun til:

– Vi kan ikke ignorere ropene om endring. FIFA må opptre som en rollemodell. Tildelingen av VM skjedde på en uakseptabel måte. Menneskerettigheter, likestilling, demokrati og fotballens kjerneverdier – var ikke i startelleveren før mange år senere, sa hun.

Hun høstet storm fra Fifa og Qatar, men ble hyllet stort sett over hele verden.

Talen kom etter initiativ fra den vesle Sportsklubben Trane her i Bergen. Deres representant på Fotballtinget var barnetrener Martin Paulsen.

Det var han som kom med forslaget om at fotballpresidenten skulle gå på talerstolen i Doha.

– All ære til Trane! erklærer Klaveness.

Hun dytter pekefingeren i bordet for hver stavelse. De fire armringene slenger rundt den spinkle armen.

Hun mener det er et godt eksempel på hvordan grasrotdemokratiet skal være.

– På dette tidspunktet måtte vi tenke både praktisk og klokt for å skaffe gjennomslag for de norske holdningene, forklarer fotballpresidenten.

– Det var da Trane kom med dette forslaget. Alle stilte seg bak. Ingen hadde tenkt på at vi kunne gjøre det på denne måten om ikke Trane gjorde det, det er jeg helt sikker på, legger hun til.

Hun kaller forslaget både klokt og taktisk.

– Jo, Lises fremstilling er rett, sier Martin Paulsen til BA.

Han mener saken viser at i fotballverden så teller hver eneste stemme.

– Dette viser hvor viktig engasjement er. Det som skjer på vår bane har relevans til det som foregår i Qatar. Vi må slåss for å få den fotballen vi ønsker, sier Paulsen.

– Var du litt stolt da Klaveness gikk på talerstolen i Qatar?

– Eh, ja! kommer det litt forsiktig.

– Men jeg var også imponert over måter hun fremførte talen på.

– Det var ubehagelig

Klaveness skrev selv talen, men fikk innspill fra kollegaer på Ullevaal, supportere, andre i ledelsen, kretsene og Amnesty.

– Dessuten la jeg den frem for den etiske komiteen i forbundet, der Martin Paulsen også sitter. Jeg fikk noen innspill og ideer som jeg fulgte.

– Var du stolt eller nervøs da du sto der?

– Jeg var ikke stolt eller nervøs, jeg var konsentrert og engasjert. Det var veldig vanskelig og ubehagelig i dagene og timene før talen. Jeg var ikke særlig populær, ingen ønsket at jeg skulle gjøre dette. Men jeg var også motivert og «driven» min var sterk fordi jeg visste at hele fotball-Norge sto bak meg.

Hun forteller at hun fikk en tekstmelding rett før hun skulle på talerstolen. Hun husker fortsatt ordrett hva den da ukjente mannen skrev:

– Det ble bokstavelig for meg. Jeg ble bemyndiget og sterk av å tenke på kompetansen jeg tidligere har tilegnet meg. Jeg var leder i fotballen, jeg har vært dommer og advokat og er vant til å stå i konflikt. Det var litt som å være i en rettssal, for det ble ganske stille, sier hun.

Barna spiller, men ...

Nå har hun dratt dit igjen. Klaveness skal ikke se en eneste fotballkamp og drar heller ikke dit for å feire VM 2022. Lise Klaveness skal minne pampene om at kravene til demokrati og menneskeretter langt fra er glemt. Og fortsette kampen for at skandaleombruste Fifa tar en annen kurs – i tråd med mer demokratiske tradisjoner.

– Jeg skal ha våre møter med andre forbund, FIFA, VM-komiteen og menneskerettighetsorganisasjoner, samt treffe pressen. Vi skal påse at de ideene vi står for er representert internt i fotballfamilien når VM går av stabelen, sier Lise Klaveness.

Hun har vært åpen lesbisk i mange år, og ville ikke sluppet inn i landet under normale omstendigheter.

– Hva med sikkerheten nå?

– Det er andre enn meg som tar vare på den, og jeg har fått råd om ikke å snakke om sikkerheten offentlig. Men jeg skal bevege meg i offentlig regi hele tiden. Der er verken ønskelig eller forsvarlig med meg på frifot hele tiden.

Det er nok de hjemme i huset på Nordstrand, på «østkantens vestkant», fornøyde med.

Hun er gift med tidligere fotballspiller Ingrid Camilla Fosse Sæthre og har tre gutter på ni, seks og to år. Ingen av dem er med henne til Qatar.

– Men barna elsker vel fotball?

– De to største spiller, men den store lidenskapen er visst uteblitt. Mødrene jobber med saken, smiler Lise Klaveness.

Skal se på TV

– Bør nordmenn se eller ikke se TV-sendingene?

Velg selv! Det finnes ingen annen fasit enn at apati er ødeleggende. Vi må engasjere oss, sammen, i at internasjonal fotball må tuftes på etisk lederskap, transparens, likeverd og anti-korrupsjon. Om dette engasjementet innebærer at man ser på kampene eller ikke, er ikke avgjørende., sier Klaveness.

Hun mener vedvarende engasjement er det viktige.

Jeg skal se kampene på TV fordi det følger av min rolle. Jeg er valgt av hele fotball-Norge og må representere alle. Da må jeg også se kampene og pressedekningen rundt. Men verken jeg eller andre i NFF skal være til stede på stadionene i Qatar.