Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er stolt av å være en del av fiskerinæringen

Jeg vil komme med noen oppklaringer som jeg ser at både nettroll, hvermannsen så vel som sentrale fiskerimedier synes å ha misset.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er så inderlig stolt av å være en del av fiskerinæringen! Det har jeg vært siden jeg var en neve stor og hang i bestefars hæler nede på kaien fra tidlig morgen til han bar meg hjem på skuldrene sent på kveld. Derfor gjør det meg så uendelig trist å lese, høre og observere all den uriktige hetsen som spres om næringen og kollegaene mine for tiden.

Jeg har derfor lyst til å komme med noen enkle oppklaringer som jeg ser at både nettroll, hvermannsen så vel som sentrale fiskerimedier synes å ha misset:

Minstelønnen i Fiskeindustrien er kr 189,30 pr. time. Det tilsvarer en årslønn på ca. kr 370.000 før tillegg og overtid. Denne lønnen er allmenngjort. Det vil si at det er ulovlig å betale ansatte mindre enn dette. Det gjelder uavhengig av hvor den ansatte er født, hvilket språk den snakker, eller hvor de bor. Minstelønnen i norsk fiskerinæring ligger faktisk langt over flere andre yrkesgrupper i Norge. 30.000 over hotell og restaurant, 63.000 over kommunesektoren og nesten 80.000 over landbruk, for å nevne noen.

Minstelønnen i fiskeindustrien er også helt på høyde med annen norsk industri. De aller fleste i fiskerinæringen tjener dog langt (!) mer enn minstelønn. Dette fordi de får skifttillegg, fagbrevtillegg, ansiennitetstillegg, ansvarstillegg og/eller overtidsbetalt. En årslønn på 500.000 er ikke uvanlig.

Å påstå at (lovlig lønnet) arbeid i fiskerinæringen er uforskammet lavt lønnet, mener jeg derfor er riv ruskende feil, og fake news vi alle må slutte å spre!

Norsk fiskerinæring er ikke skyld i spredning av koronasmitte.

Per dags dato er det ingen tilfeller av smitteutbrudd som kommer fra utenlandske sesongarbeidere i fiskeindustrien. Å påstå dette er å gjøre urett overfor våre mange kollegaer som har fulgt en rekke smitteverntiltak for å få komme til Norge og hjelpe oss å bearbeide havets gull. Arbeidstilsynet uttaler også følgende etter 68 smitteverntilsyn i fiskerinæringen i vinter :«Hovedinntrykket er at fiskeindustrien var godt forberedt på å ta mot de mange tusen gjestearbeiderne som har kommet for å jobbe under vinterfisket, og at virksomhetene er opptatt av å følge smittevernreglene.»

At mange er redd for importsmitte har jeg full forståelse for. At en bedrift som har fem-ti fast ansatte ikke ser seg i stand til å drive opplæring av 50–60 «skårunger» (førstegangsarbeidere) midt i den mest hektiske sesongen har jeg også stor forståelse for. Lofotfisket varer som kjent bare tre måneder, og mange av «utlendingene» som nå savnes på kaien er i virkeligheten kollegaer som har vært der hvert eneste år. I så måte bør det være forståelig at panikken tar mange når regjeringen stenger grensene midt i skreiinnsiget slik at de blir stående uten sin vante stab.

Les også

Staten vegrer seg for dugnaden

Så la oss diskutere løsninger med respekt for våre kollegaer som nå står arbeidsledige med arbeidskontrakt i hånden ved stengte grenser, som tross alt kanskje er de som egentlig sliter mest som følge av nedstengingen.

En av årsakene til at det er så givende å arbeide i fiskerinæringen, er at vi er en kulturell smeltedigel. Her finner man ofte arbeidere fra mange land og kulturer. Gode kollegaer som sammen med sine norske likesinnede jobber med stor innsats og stolthet. Det er lenge siden de første sesongarbeiderne begynte å komme fra utlandet. På 1970-tallet kom de fra Finland. Så kom svenskene. Nå kommer de fra land lenger sør.

Les også

Gi studenter dagpenger

En av våre bedrifter kjørte rekrutteringskampanje før jul for å få norsk arbeidskraft til sesongen. Det var heller laber respons. En annen var i kontakt med Nav. De kunne fortelle at det blant 200 arbeidsledige kun var én som var interessert. Hvorfor takker de nei, når lønnen er helt ok?

Jo, tre årsaker: det harde fysiske arbeidet, den uforutsigbare arbeidstiden (fisken kommer når den kommer, og må prosesseres mens den er fersk), og ikke minst: den korte sesongen. Det er bare å innse: Tre måneders knallhardt sesongarbeid står ikke på topp10-listen til norsk ungdom over drømmejobber.

Vi som jobber i næringen har en viktig jobb i å fortelle hvor bra det egentlig er å jobbe her. Men å tro at nordmenn kommer til å stå i kø for disse jobbene etter pandemien er utopi. Det gjelder dessverre også mange andre fysisk tunge jobber i Norge.

Sist men ikke minst:

Ja, det finnes idioter i denne næringen, som i alle andre næringer.

Folk som sniker, snyter, snylter og bedrar. Disse ødelegger for alle som prøver å drive skikkelig. Derfor er vi mange som er utelukkende positiv til flere og bedre kontroller slik at de som ikke følger norsk lov og utviser normal etisk oppførsel hindres i å drive videre.

Men NEI! Dette gjelder ikke «alle» i næringen. Jeg tør påstå at de fleste som driver i fiskerinæringen gjør det fordi de er stolte av yrket sitt, glad i kollegaene sine, og opptatt av å bevare sårt tiltrengte arbeidsplasser langs kysten! JEG er i hvert fall inderlig stolt av å arbeide i fiskerinæringen. Og jeg er ikke minst skikkelig stolt av alle kollegaene mine her, uavhengig av hvor de kommer fra. De gjør en samfunnskritisk jobb som sikrer sjømat på bordet og skattepenger i kassen. De sørger for at det er gress på lokale fotballbaner, barn i barnehagene, folk på kafeene og ikke minst: de gjør det godt å bo der som ingen skulle tro ...!

Innlegget ble først publisert på Facebook.

Les også

Håper politikerne og lobbyistene som presset på, skammer seg.

Kommentarer til denne saken