Jeg tenker tilbake på min første samtale i Parkbygget på Haukeland. Om cellegiftbehandlingen jeg skulle i gang med. Minnet får magen til å knyte seg. En dag frisk og rask. Neste dag kreftpasient. Hva nå?

Midt oppi denne krisen ble vi fortalt om Vardesenteret, som er Kreftforeningen og Helse Bergens senter for kreftpasienter og deres pårørende. Jeg ble nysgjerrig og bestemte meg for å ta turen dit. Der ble jeg møtt av nakne hoder og trette øyne. Pasienter som trillet forbi i sykesenger. Samme sykdommen. Ulike skjebner. Kreftsyke alle sammen.

Etter få sekunder strøk noen meg på ryggen og førte meg forsiktig til en sofakrok. Hun het Sol og strålte like klart som navnet. Sa at hun var vardevert og at alt skal gå bra. Her var det trygt.

Det er beintøft å få en kreftdiagnose, og det er mange følelser å håndtere, både for oss som er pasienter og for de pårørende rundt. Som kreftrammet står du i en livskrise. Vi bor i verdens beste land med fantastisk medisinsk behandling, men ofte trenger en noe mer for å takle rollen som pasient eller pårørende. Vardesenteret ble redningen for meg i en tung tid.

Jeg var mye der da jeg var syk. Mellom blodprøver og legesamtaler er det ofte litt venting, og da kunne vi slappe av der inne. Lese litt, se på TV eller slå av en prat med de hyggelige vertene som kom med gode skiver, saft og kaffe. Jeg kom alltid tilbake. Gang på gang. Fordi jeg fra første besøk på Vardesenteret kjente noe jeg ikke forventet. Trygghet. Og noen som så meg.

Tenk om alle som sliter eller trenger noen å prate med hadde hatt et Vardesenter. Et sted å senke skuldrene og være sammen med andre som forstår og har de samme tankene, følelsene og bekymringene som deg. Et møtested der du kan få hjelp, eller bare bli sett. Et sted der det alltid er noen som tar deg imot og som vil deg vel. Et sted hvor du kan få hjelp både psykisk og fysisk, gjennom samtale eller i form av fysisk aktivitet, og hvor du kan prate med noen som har vært gjennom det samme.

Slik var det på Vardesenteret for meg. Det ble et pusterom fra de tunge sykehuskorridorene og legefrakkene. I dag er jeg kreftfri og har selv blitt frivillig vardevert – fordi jeg ønsker å gi noe tilbake. Til alle som så meg, da jeg var langt nede. Og for å være til hjelp for andre som har det tøft.

Du trenger ikke ringe eller booke time på forhånd. Du kan komme når det passer deg. Her blir du møtt av frivillige, likepersoner med egen krefthistorie, ernæringsfysiologer, og familieterapeut. Som alle står klar med sin kompetanse og erfaring til å hjelpe deg. Om du bare vil sitte i fred og drikke kaffe eller lese litt, så er det også helt greit.

Nå har vi nettopp flyttet inn i helt nye lokaler – en flott trevilla like bak Pasienthotellet. Det betyr bedre plass til å ta imot enda flere kreftpasienter, pårørende og etterlatte fra hele Vestlandet. Vardesenteret skal være et trygt sted i en kaotisk livssituasjon. Der blir du sett, ivaretatt og kan hente nye krefter. Mot en lettere hverdag, mot en bedre tid i vente. Slik ble det for meg – og dette vil jeg bringe videre til andre kreftrammede.

Ingen skal møte kreft alene. Velkommen til Vardesenteret – koppen din står klar.