Gå til sidens hovedinnhold

Jeg var en av få som trivdes i lockdown

I denne perioden fikk jeg gjøre alt i mitt treige tempo. Jeg var som regel ferdig med skolearbeidet rundt midnatt.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var mye som skjedde i året 2020. Australia stod i fyr og flamme. USA gikk nesten i krig, og ingenting gikk i riktig retning. Det vi alle sikkert kjenner best til, er det ufordragelige viruset Covid-19. Dette viruset startet en pandemi over hele verden, som fortsatt er til stede et helt år senere.

Selv om de aller fleste vet hvordan det er å leve med viruset, er det ikke alle som vet hvordan det er å leve med det som en elev i 10. klasse. Nå skal du få et innblikk av min erfaring av hvordan skolen var for meg i år 2020.

Kanskje du som meg også har lyst å spy hver gang du hører ordet «korona», eller når en politiker prøver å lage en morsom vits om viruset. Slik var det ikke helt i starten. Når alt begynte var ordet korona mest spennende. Det var endelig noe stort som skjedde i den lille bygden Arna. Men ting var ikke gøy så veldig lenge. Da jeg innså hvor seriøs situasjonen var, tok jeg ting litt mer på alvor.

Jeg husker fortsatt den dagen karantenen begynte. Jeg og alle vennene mine tenkte på hvor «chill» de neste ukene kom til å være. Men etter tre måneder gråt mange over de kjedelige, lange dagene på rommet.

Jeg derimot var faktisk en av de få som trivdes. I denne perioden fikk jeg gjøre alt i mitt treige tempo.

Du har kanskje hørt om dårlige rutiner, men dette er mye mer enn bare det. Jeg var som regel ferdig med skolearbeidet rundt midnatt, og om normalt ville man nok mest sannsynlig lagt seg da. Men om du er meg, er du selvfølgelig våken enda lenger for å sy eller tegne mens du nok en gang ser på Netflix fordi, hvorfor ikke?

De fleste dagene så slik ut med noen unntak. For eksempel hvis jeg klarte å stå opp litt tidligere, eller fikk begynt på skolearbeidet så tidlig som 14:30. Jeg kan ikke si at jeg er stolt, men jeg skal ikke lyve heller, og innrømmer selv om denne rutinen er usunn, var den meget chill.

Under denne perioden har jeg heller ikke beveget meg noe særlig mye. Jeg driver med dans, men på grunn av covid ble det kansellert, så jeg kunne ikke dra dit. Jeg gikk av og til hele uker uten å være utenfor huset. Men, jeg danset innimellom på rommet. Jeg var i hvert fall flink som holdt meg unna folk.

Les også

Vi unge trenger all støtten vi kan få gjennom pandemien

En ting som jeg er stolt over, er at selv om jeg har hatt denne utrolige dårlige livsstilen i omtrent fire måneder klarte jeg på en eller annen måte å gå opp en halv karakter i snitt. Det var i hvert fall gøy å vise foreldrene mine karakterkortet mitt i slutten av året. Jeg tror de var like overrasket som jeg var, for å si det slik. Dette viser jo at det beste for noen elever er å strukturere skoledagen sin selv.

Alt i alt har 2020 for meg, egentlig ikke vært det verste året. Viruset har gjort at jeg har kommet nærmere mange av vennene og familiemedlemmene mine. Sammen har vi funnet nye alternativer som har gjort at året egentlig ikke har vært så gale.

Forhåpentligvis vil ting bli lysere, og vi kommer nærmere en normal hverdag hver dag. Vi kan klare dette sammen!

  • Hvordan har det siste året vært for deg? Send ditt innlegg til debatt@ba.no

Kommentarer til denne saken