Kvinnelige ledere tjener 220 000 mindre i året

Artikkelen er over 2 år gammel

En kvinnelig leder på Vestlandet tjener i snitt 221 000 kroner mindre enn sin mannlige kollega, viser en ny måling.

DEL

En gjennomsnittlig kvinne som jobber som leder eller mellomleder på Vestlandet har en årslønn på 599 000 kroner. Menn med samme lederansvar tjener i snitt 820 000 kroner i landsdelen. Nasjonalt har lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige ledere økt med 5,5 prosentpoeng på bare ett år

Det viser Norsk Ledelsesbarometer 2016, som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

– Det har alltid vært en viss lønnsforskjell mellom kvinner og menn i de årlige målingene våre. En del av forklaringen er at det jobber flere menn i de lønnsledende bransjene, og at det er mer vanlig med deltid blant kvinner. Imidlertid er det betenkelig at forskjellene nå øker, sier Liv Spjeld By, nestleder i Lederne i en pressemelding.

Barometeret viser at menn er overrepresentert i bransjer som er lønnsledende. Særlig gjelder dette i oljebransjen, opplyser organisasjonen.

Ifølge Lederne er kvinneandelen blant deltakerne i Norsk Ledelsesbarometer 2016 som jobber i olje-, gass- og rederisektorene er på bare 12 prosent, mens den stiger til 55 prosent i offentlig sektor og 86 prosent i barnehagesektoren.

– I olje-, gass- og rederisektorene tjener en gjennomsnittlig kvinneleder 81,6 prosent av det en gjennomsnittlig mannlig leder gjør. Dette er også den mest høytlønte sektoren i barometeret, med en lederlønnen i snitt på nær 915 000 kroner. I barnehagesektoren, der det i praksis ikke er forskjeller mellom kjønnene i avlønningen, ligger årslønnen på i underkant av 575 000 for en leder, heter det i pressemeldingen.

Ifølge Spjeld By er markedslønn og individuelle ordninger ofte favoriserer menn, i motsetning til fellesforhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

– Det ligger i menneskets natur at vi foretrekker de som ligner på oss selv, og fortsatt er menn overrepresentert helt øverst i bedriftshierarkiene. I individuelle lønnsforhandlinger kan dette virke i kvinners disfavør. Dessuten er det nok fremdeles slik at menn jevnt over er mer overbevist over egne fortrinn i en forhandlingssituasjon. De selger seg dyrere, sier hun.

Artikkeltags