Utkonkurreres av næringslivet

Nestleder for NITO Studentene ved HiB, Safina De Klerk, er bekymret for hvordan de skal klare å få nok lærere til ingeniørutdanningen. Flere av dem er i tillegg over 60 år. Hvem skal erstatte dem når de går av med pensjon, spør hun

Nestleder for NITO Studentene ved HiB, Safina De Klerk, er bekymret for hvordan de skal klare å få nok lærere til ingeniørutdanningen. Flere av dem er i tillegg over 60 år. Hvem skal erstatte dem når de går av med pensjon, spør hun (Foto: )

10-15 ingeniørstillinger ledige ved Høgskolen i Bergen.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Bergensavisen i 5 uker for KUN 5 kr!

Høye lønninger i industrien gjør at Høgskolen i Bergen sliter voldsomt med å rekruttere lærere til ingeniørutdanningene.

– Over lengre tid har vi til enhver tid hatt 10–15 stillinger ledige. Det er spesielt innen maskinfag- og marinfag, elkraft og byggfag at vi sliter med å få tak fagfolk, vedgår rektor Ole-Gunnar Søgnen.

Han erkjenner at det er svært vanskelig å konkurrere med høye lønninger og faglig spennende stillinger i det private markedet.

FEM MILLIONER I OVERTID

– Samtidig har vi hatt en voldsom vekst innen ingeniørutdanningen. For ti år siden hadde vi rundt 900 studenter innen ingeniørfag. I dag er vi rundt 1500, forklarer han.

Søgnen påpeker at Høgskolen gjør hva de kan for å endene til å møtes. Det er ingeniørutdanningen som sluker mesteparten av HiBs overtidsbudsjett. I fjor utbetalte avdelingen nær fem millioner til overtid.

– Noe som i seg selv er altfor høyt, men vi må gi studentene den opplæringen de skal ha.

Han forteller at de også leier inn arbeidskraft både fra næringslivet og offentlig sektor.

– Det har både fordeler og ulemper. Vi skulle selvfølgelig ha brukt pengene på å ansette faste lærere, men det er få eller ingen søkere til stillingene, og ofte er vi er ikke konkurransedyktige på lønn.

– OND SIRKEL

Nestleder for NITO Studentene ved HiB, Safina De Klerk, er svært bekymret over manglende lærerkrefter.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– Det er vanskelig å få gode lærere når en foreleser med doktorgrad tjener mindre ved HiB enn en nyutdannet ingeniør i det private næringslivet.

Hun går andre året ved kjemiingeniør og erkjenner at hun selv ikke har vurdert å jobbe ved en utdanningsinstitusjon.

– Det er på mange måter en ond sirkel. Når de beste forsvinner til det private næringslivet, går det utover utdannelsen. Færre lærere fører også til mindre oppfølging for studentene og i verste fall lavere faglig relevans, sier De Klerk. Hun tror at dersom HiB skal få tak i nok lærere, trengs det mer penger.

– Spesielt til mer moderne utstyr og faglige utfordringer slik at HiB kan konkurrere med det private markedet.

Artikkeltags