Vivian får betalt for å drikke øl

Lableder Vivian Saltkjel.

Lableder Vivian Saltkjel. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– Hver gang vi har filtrert en trykktank som skal tappes, må vi smake før tappingen starter. I dag var alt bra, sier lableder Vivian Saltkjel.

DEL

Inne i Hansas storstue på Kokstad passerer vi lagerhall på lagerhall med ufattelige mengder kasser med øl, brus, sider og vann.

En svevegang oppunder taket fører oss videre til «bokslinjen» og «flaskelinjen».

Først her ved produksjonslinjene kjenner vi det man forventer av et Hansabesøk. Lukten av øl.

På vei til brygghuset møter vi Karl Erik Sæther (45), det nærmeste man kommer en ølkonge i Bergen.

Han kan i hvert fall smykke seg med tittelen bryggerimester i Hansa Bryggeri.

Sæther var tidligere lableder. Han ble håndplukket og sendt til København, hvor de har en egen skole for bryggerimesterutdannelse, forteller mannen med 20 års fartstid i Hansa.

– Jeg har ansvar for øl og råvarer. Mye handler om riktig mengde og kvalitet, forklarer han.

BRYGGER HJEMMEFRA

Det henger sukkermolekyler på den ene veggen.

Sæthers forgjengere henger på rekke og rad i ramme på den andre veggen der vi står.

Fra kontrollrommet innenfor blir ølet passet på hele døgnet, forteller Sæther. Han brygger ikke øl hjemme. Han brygger hjemmefra. Det vil si at han kan følge prosessen på data fra sofakroken hjemme.

– Jeg klarer ikke helt å legge arbeidet fra meg, men det er lystbetont, smiler han.

Humle importeres helst fra Tyskland, fordi det ikke dyrkes for matproduksjon i Norge. Malt får de fra Danmark, Sverige og Skottland.

– Vi malter ikke selv. Det har vi ikke gjort siden 1980-tallet, fordi det krever for store ressurser.

– Det er spennende tider nå. Malterne har vært på besøk. Råvarene varierer fra år til år, sier han.

MÅ SMAKE LIKT

Så får vi forklaringen på den virkelig store utfordringen. Hansa-ølet skal smake likt.

Publikum skal kjenne igjen ølsmaken hver gang. Når råvarene endrer seg, må Sæther & co virkelig legge seg i selen for å få det til.

I fjor kom to nye øltyper på markedet, Hansa Ipa og Hansa Spesial Hvete.

Sæther tar oss med ned i «operatørgangen » til tappekranene for å bli bedre kjent med den ene nyheten.

Nå er vi omgitt av en jungel med rør i rustfritt stål. Tappekranene foran oss leder til 23 store tanker med fire brygg på hver.

I tillegg er det ti små tanker med ett brygg på. Han kobler på en slange på kranen CT 10 og spyler ut ølet som står i de lange rørene.

Dette gjør han fordi ølet i rørene ikke er representativt for det som står i tanken. Temperaturforskjellen er for stor.

Hveteølet er ufiltrert, akkurat slik det skal være. Sæther tar en god sup.

– Helt i rute, sier han.

– Vi er ferdig med hovedgjæring.

Nå står ølet og modner seg. Etter en ukes tid skal det nedkjøles, sier han.

– DRIKKER NOK MER EN SNITTET

Vi vil vite hva Sæther tenker om sin argeste rival, Ringnes.

– Vi kjenner hverandre gjennom bryggelaug og har en grei tone.

Videre forteller han at det er utenkelig for fagpersoner tilknyttet bryggingen å melde overgang fra det ene bryggeriet til det andre.

– Det har aldri hendt.

Selv om hovedtrekkene i bryggeprosessen ikke er noe hokus pokus, er det en god del bedriftshemmeligheter.

– Råvarene og teknologien er lik, men vi har vår egen gjærkultur. Det er den som definerer smaken.

– Vi må underskrive en taushetserklæring, tilføyer han.

Sæther tror nok at han drikker mer øl enn folk flest.

Han drikker tross alt øl både på og utenfor jobb.

– Jeg må av og til smake fra tankene, fordi jeg er spent på hvordan det går.

Han forklarer at det ikke nytter å spytte ut igjen, slik vinkjennere kan gjøre. Ølet må svelges, fordi bittersmaken ligger helt bakerst på tungen.

– Hvis du ikke svelger, får du ikke med hele smaksbildet.

– Hvordan ser du på at Hansa indirekte bidrar til alkoholisme?

– Det er bare trist. Samtidig er det svært regulert hvor tilgjengelig øl skal være. Jeg synes bryggeriene i Norge er ganske forsvarlige, svarer Sæther.

SMAKSPANEL

Nye øltyper blir til gjennom et utstrakt samarbeid mellom Hansas markedsavdeling og laboratoriet.

Idet vi besøker laben, har de akkurat sittet ti personer rundt et bord og smakt øl.

– Hver gang vi har filtrert en trykktank som skal tappes, må vi smake før tappingen starter. I dag var alt bra, sier lableder Vivian Saltkjel.

Hun forteller at deres hovedoppgave er kvalitetssikring av alt fra råvare til ferdig produkt. Alkoholprosent og pH-verdi er noe av det som sjekkes nøye. Smakstestene er kun for veltrente tunger.

– Det er en tidkrevende opplæring.

Noen egner seg bare ikke, slik er det bare. Men veldig mye kan trenes opp, sier Saltkjel.

Smakingen foregår tidlig på dagen.

Skulle noen likevel være i tvil om de er kjørbar ved arbeidsdagens slutt, kan de benytte alkomåleren på huset.

– Det har hendt at jeg har strøket på alkoholtesten og har måttet jobbe overtid, forteller bryggerimester Sæther lattermildt.

– MANGE REAGERER

Tilbake ved produksjonslinjene øker støynivået betraktelig.

Her ser man hele prosessen fra gamle glassflasker blir vasket til det kommer ut nye. De får etikett, påfyll i tappemaskinen og kork. 30 000 flasker i timen. Tempoet er forbløffende.

Til sammen tappet Hansa Bryggeri i Bergen 53,7 millioner liter i 2013, en nedgang på cirka to prosent fra 2012.

Mannen ved spakene på tapperiet denne dagen er Tor Morten Knudsen.

– Mange reagerer på mengdene og blir imponert når de kommer hit for første gang. Jeg som har vært her lenge, skulle gjerne sett at produksjonen gikk enda fortere, sier Knudsen.

Skiftlederen startet sin Hansakarriere som sommervikar på Kalfaret i 1980.

– Jeg skulle egentlig bli noe helt annet, men så glemte jeg å slutte.

Må jo være fordi jeg trives, sier han.

Inne på kontoret hans står det to store esker med ørepropper. Det er viktig å beskytte ørene når man beveger seg mye mellom maskinene på tapperiet.

På veggen henger en ukeplan som forteller hva som skal produseres når. Normalt foregår omstillingen på kveldstid, slik at det er klart til tapping av annen leskedrikk neste dag.

– Jeg så i noen gamle papirer at vi var 22 personer inkludert truckførere for å kjøre linjen i 1998. I dag er vi åtte, sier han for å illustrere utviklingen.

På Kalfaret ble det tappet i 4000 1,5 literflasker i timen for 30 år siden.

På Kokstad i dag er det 20 000, forteller Knudsen.

Tilbake på 1980-tallet var det mye tungt arbeid på tapperiet. Da løftet de ansatte, i hovedsak kvinner, flaskene i kasser og stablet kassene oppå hverandre for hånd. Nå gjør maskiner og trucker jobben.

I tillegg til at maskinene har gjort flere overflødige, har det også vært nedskjæringer. Mest smertet det da Hansa mistet avtalen om å tappe Coca-Cola i Bergen.

Vinteren 2010 så Hansa Borg Bryggerier seg nødt til å si opp 73 ansatte i produksjonen og distribusjonen.

STOLT FAR

Bak en ståldør med skiltet «Se opp for trucker» møter vi på Elisabeth Neset.

– Det er ekstra travelt nå inn mot jul. Mye skal pakkes og sendes ut til butikkene, sier Neset der hun står med en lang liste i hendene.

Hun har ansvar for at alle varene kommer ut i tide og tar oss med til de to «gatene» med bestillingsvarer.

Systemet gjør at gaffeltrucker og småtrucker finner frem på en effektiv måte. Til lystig reggaemusikk jobber kollegene med å laste opp konteinere før Hansa- og Tine-sjåførene bringer drikkevarene videre til alle landsdeler.

– Jeg husker godt hvordan min far reagerte da jeg fikk jobb i Hansa for 20 år siden.

– Stilig, utbrøt han. Du vet, enhver bergenser har et forhold til Hansa, stråler hun.

Artikkeltags