– Julen handler om glede og forventninger, og det er det jeg skal snakke om i dag. Mennesker har jo gledet seg til jul i lang tid, sier sognepresten og ser til stor fornøyelse at kirken fylles opp til ettermiddagens julegudstjeneste.

Og forventninger, er det mange som har:

– Jeg gleder meg til å synge! Dette blir femte året jeg er med å synge på julegudstjenesten. Jeg får alltid ekstra julestemning av å gjøre det, forteller en spent Eira Sund Øveraas (15) fra Bergen Domkirkes jentekor.

Sunniva Sanchez (9) er med for tredje år på rad, og gleder seg minst like mye:

– Jeg får veldig julestemning av dette! Vi skal synge to sanger og den fineste er «Nå tennes tusen julelys», sier hun begeistret.

Saken fortsetter under bildet

 

Starter tradisjon

Domkirken ble fylt opp av mange barn i år, da det var flere som ønsket å starte en tradisjon for de små:
– Jeg ønsker at vi skal gå i kirken på julaften fordi jul ikke bare skal bli på «måfå». Det er viktig å huske hvorfor vi feirer, sier Stian Sævik og smiler til den lille i vognen og en ivrig treåring. Datteren Frida (3) er mer enn klar for å komme seg inn i kirken:

– Pappa, det er kaldt ute! Vi må gå inn nå, sier hun og drar i farens arm.

En annen ivrig smårolling er Johan (4), som er på vei inn i kirken med lillebror Ole (2) og foreldrene Line og Olav Gjerstad.

– Jeg tror det blir kjekt! Jeg skal tegne noe også, sier Johan og referer til kirkens barnebord.

– Og synge julesanger! legger fireåringen til med stor iver.

Saken fortsetter under bildet

 

Kan ikke brytes

For noen er julegudstjeneste er tradisjon som er utenkelig å bryte:

– Hvorfor jeg er her? utbryter Astrid Tysnes forundret da BA spør. Selvsagt må jeg det, ellers blir det ikke jul! sier hun og smiler lurt til barnebarnet sitt.

Kjeld Stubb har også med seg sitt barnebarn:

– Jeg og Isak er her i dag, og det synes jeg er veldig kjekt! sier Kjeld og smiler til barnebarnet som nikker i enighet.

For noen blir det dog problematisk å få med seg julegudstjeneste i år:

– Er det bare på norsk? sukker Nancy Ting, som sammen med søsteren og sine foreldre besøker Bergen fra Malaysia.

Skuffelsen tar hun derimot med godt humør:

– Det går fint. Da går vi og ser oss litt rundt, svarer hun muntert.

Regndråpene og den ruskete vinden er visst ikke til bry:

– Været er bare deilig! Det minner meg om da jeg bodde i Melbourne i Australia, konstaterer Nancy og signaliserer til familien at det nå er på tide å rusle bort fra kirken og innover i byen.