Gå til sidens hovedinnhold

Da Bergen ble passert av Oslo

Artikkelen er over 5 år gammel

Siden middelalderen hadde Bergen vært Norges suverent mest folkerike by, oftest minst dobbelt så stor som Oslo. I løpet av noen tiår etter 1814 var plutselig forholdet snudd på hodet.

For abonnenter

Dette er et automatisk uttrekk fra teksten. Logg inn eller kjøp abonnement for å lese hele.

Og alle disse privilegerte embetsmannsfamiliene og all den statlige virksomheten utløste igjen et behov for at tallrike arbeidere av enhver kategori flokket til byen, enten de var «offentlig ansatte arbeidere, kusker, bud, vaktmestre, rengjøringsfolk og andre», som Myhre skriver.(...)En rekke fremstående menn i byen, så som politikeren og rektor på Katedralskolen, Hans Holmboe og forretningsmannen Michael Krohn, ivret for å modernisere byen og beveget kommunen til å gå aktivt inn for arbeidet.(...)Da vannverket var trådt i virksomhet i 1855 slo Bergensposten til med følgende kruttsalve av en omtale: «Da Anlæget er storartet og noget aldeles Nyt, ei alene for vor By men for vort hele Land, anfører vi det ogsaa med Glæde og Stolthet som Vidnesbyrd om, at Bergenserne herefter med fuld Berettigelse kunne afvise den forslidte Beskyldning for «forstokket Konservatisme», og vi skulle derfor frimodigen holde det frem ved siden af vort Museum, vor grundlagte norske Scene, vore Dampskipsassociationer og vor utbredte Handelsrørelse iøvrigt som et paagribeligt Vidnesbyrd om, at Bergenserne agte konkurrere udenfor sit Fisketorv.» (Bergensposten, 28.2.1855) Det er ingen tvil om hvem som var adressaten for denne skrytelisten fra Bergen.