Søndag starter fotball-VM i Qatar. Det er lite som tyder på at det blir siste gang FIFA lar et autoritært regime få bruke fotballen til å vaske vekk menneskerettighetsbrudd.

Tildelingen skjedde med stor sannsynlighet som følge av korrupsjon. Det er et VM som har kostet flere tusen arbeidere livet lenge før en kamp er spilt.

Det er et VM som arrangeres i et land der homofili er ulovlig, hvor de som prøver å si ifra om korrupsjon, dårlige arbeidsforhold eller andre overgrep straffes og der journalisters mulighet til å undersøke mulige menneskerettighetsbrudd er svært begrenset.

Over tid har supportere sett med bekymring på hvordan det i økende grad er autoritære land som blir vertskap for store idrettsarrangementer. For mange demokratiske land har regningen for å arrangere VM eller OL blitt for høy, mens autoritære regimer møter liten motstand og i større grad ser nytten arrangementene har for å legitimere eget styre utad og innad.

Det skjer samtidig med at flere land i verden går i en autoritær retning.

For supportere i Norge og flere andre land, har Qatar blitt det VM som fikk begeret til å flyte over. Sjelden ser vi et så stort og bredt engasjement rundt menneskerettigheter, og det kom fra grasroten i fotballen. Det var frivillige fra SK Trane til Tromsø IL som brukte idrettsdemokratiet til å kreve boikott.

På et tidspunkt da det norske landslaget fortsatt hadde et ørlite håp om kvalifisering viste meningsmålinger at annenhver nordmann støttet kravet om boikott. Det ble ikke boikott, men det førte til et landslag med «Human Rights» på draktene og en modig fotballpresident som talte FIFA midt imot.

Nå står kampen om TV-sendingene. Like før VM sier 1 av 5 norske TV-seere at de ikke ville se på kampene i protest. Om folk velger å se på VM er opp til hvert enkelt, men at så mange er villige til gi opp noe de er brenner så mye for, er et ikke ubetydelig signal.

Som følge av dette har NRK og TV 2 måtte svare for hvordan de kan forsvare at de har kjøpt rettighetene fra FIFA. Det er ganske utfordrende å ikke bidra til sportsvasking når sendingene som følger med rettighetene kommer med så mye innebygd reklame for vertslandet.

Allikevel er det positivt at NRK og TV 2 nå planlegger å inkludere kritisk nyhetsjournalistikk fra Qatar i selve sportssendingene, noe som vil være et viktig skritt videre fra for eksempel OL i russiske Sotsji i 2014 der nyhets- og sportsdekningen ble helt adskilt. Det viser at publikums engasjement betyr noe.

Les også

Bærekraftig idrett

Annonsørene har også et ansvar, og bør sterkt vurdere om de ønsker å være assosiert med et VM i Qatar. Elkjøp varslet denne uken at de gir bort reklameplassen sin til Amnesty.

Noen har spurt om hvorfor ikke supportere har engasjert seg i andre menneskerettighetskriser i verden. Det er riktig at det fins land der det forekommer mer omfattende menneskerettighetsbrudd.

Russlands invasjon av Ukraina og Kinas internering av uigurene er noen eksempler. Men det er ikke et godt argument for at vi ikke skal bry oss om menneskerettighetsbruddene i Qatar. Det ene utelukker ikke det andre.

Når VM arrangeres i Qatar, og forberedelsene av VM direkte kan knyttes til menneskerettighetsbrudd, har fotballorganisasjoner, medier, annonsører og andre bedrifter som er involvert et særskilt ansvar. At fotballsupportere engasjerer seg når idretten de elsker både bidrar til, og brukes til å legitimere, menneskerettighetsbrudd er både riktig og viktig. Mobiliseringen vi har sett fra Bergen, og Norge, viser at det legges merke til.

Dette fotball-VM handler like mye om FIFA som Qatar. Det handler om i hvilken grad FIFA skal fortsette å bidra til sportsvasking av autoritære regimer. Det handler om hvor mye penger skal få styre en idrett så mange mennesker på grasroten bruker sin fritid på.

Så langt har FIFA vist liten vilje å kritisere Qatar, blant annet ved nylig å godta Qatars versjon om arbeidsforhold i forbindelse med fotball-VM. FIFAs president har også midlertidig bosatt seg i Qatar og har på den måten også bidratt til å gi sitt godkjentstempel til vertslandet.

En viktig test for FIFA kommer i 2024 da den internasjonale fotballkongressen skal vurdere om autoritære Saudi-Arabia, i samarbeid med det også svært så autoritære Egypt, skal bli tildelt fotball-VM for 2030. For å unngå at det skjer må mobiliseringen mot sportsvasking fortsette – også etter at lysene er slukket i Qatar. Da må også fotballorganisasjoner, TV-stasjoner og annonsører vise tidlig at det går en grense.