Gå til sidens hovedinnhold

Kan koronakrisen gjøre oss sunnere?

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er ikke nødvendigvis «jo hardere jo bedre» som gjelder i trening. Den siste tiden har kanskje vist oss at det trenger ikke å være så innviklet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste vil si at de trener fordi det er sunt. Men hva legger vi egentlig i det å være sunn? Er det å være frisk og unngå sykdom? Sykdom rammer også dem som trener. Og i det siste har vi kunnet lese smertefulle historier fra mennesker om deres vei mot toppen i idrettsverden, der de er utsatt for skader, nedturer og utmattelse. Er dette sunt? Er toppidrettsutøveren nødvendigvis sunnere enn mosjonisten? Hvis ikke, hvordan og hvor mye bør vi da trene? Da er det ikke lenger jo hardere jo bedre som gjelder, og det trenger ikke å være så innviklet.

Hvordan ville treningsvanene våre sett ut om målsettingen var overskudd og velvære på kort og lang sikt? Hvis all form for bevegelse er bedre enn ingen, og målet er å ha det bedre, hvor mye tid ville du brukt på å bevege deg og hvilke former for bevegelse ville du valgt?

Les også

BA mener: Utestedene i Bergen er virkelig til å stole på

Verdens helseorganisasjon sine anbefalinger er fortsatt 3,5 timer moderat fysisk aktivitet i uken for voksne og dobbelt så mye for barn og unge. Det finnes ulike måter å fordele anbefalt tid for fysisk aktivitet. For voksne kan dette tilsvare en halvtimes gange, eller aktiviteten kan deles opp i 10 minutters bolker. Så turen til bussen eller til og fra bilen teller, så lenge du holder et moderat tempo, som betyr at du kjenner at du er i bevegelse, men fortsatt kan prate – gjerne beskrevet som å ha pust til å prate, men ikke til å synge.

Moderat fysisk aktivitet reduserer risiko for sykdom for eksempel halveres risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Et vidt spekter av bevegelse regnes som fysisk aktivitet. Dansing, hus- og hagearbeid, fjellturer, svømming, sykling, idrett og lek. Det er ikke bare redusert risiko for sykdom som er gevinsten, men også gleden bevegelse kan gi. Den største helsegevinsten har vist seg å komme fra ingen trening til litt trening. Eller sagt på en annen måte: all bevegelse er bedre enn ingen bevegelse, for kroppen bryr seg ikke om den gjør husarbeid eller er på treningssenter. Variasjon er sunt!

Sånn sett burde mediene flommet over av tips til hvordan vi kan komme oss opp av godstolen eller over dørstokkmilen. Ikke innviklede treningstips om hvordan de som allerede trener kan bli enda mer «fit». Tenk den helsegevinsten det kunne gitt!

Innlegget fortsetter under.

Vi kunne kanskje også vært mer nysgjerrig på hva som styrer treningsvanene våre. Som psykoterapeut ser jeg at hvordan vi lever kan preges av at vi søker å unngå indre ubehag. Vi spiser og drikker for å døyve ubehaget. Noen trener knallhardt fordi det er bedre å kjenne på en mer konkret smerte i kroppen, enn den kjipe uforståelige fornemmelsen på innsiden. Noen blir inaktive fordi en kropp i bevegelse setter oss i kontakt med det vi ikke vil kjenne, noen flytter alt fokus på jobb, mobilen, slanking, på det å bli best i noe – det må skje noe hele tiden. Men kontakten med innsiden, selv når den kjennes ubehagelig, kan hjelpe oss til å forstå oss selv bedre, bli bevisst våre behov som menneske, hvem er jeg og hva trenger jeg.

Når koronapandemien tvinger oss til å roe ned, kan det sette en del av oss mer i kontakt med kroppen vår og signalene fra innsiden? Jeg tror mye av det vi jager etter i livene kan finnes gjennom kontakten med innsiden, heller enn å polere utsiden.

Mange i dag trener for å oppnå prestasjoner eller for utseendet sin del. De vil kanskje mestre et løp eller ønsker å se mer «fit» ut. Ikke nødvendigvis noe galt med det, men det kan innebære en mengde trening som er lite forenlig med livet ellers, og liten tid til restitusjon. Om motivasjon kommer dypere innenfra, kan det være mer bærekraftig enn når den kommer mer utenfra. Mange klarer ikke å opprettholde målene de har satt seg og gir opp; det blir gjerne alt eller ingenting, en blir aldri fornøyd.

Les også

Jeg kommer til å savne 17. mai-bruset

Dagens kroppspress er ikke bra for oss, for noen blir trening tvangspreget, mens flere av oss er inaktive. Hva om vi heller kom i kontakt med et mer indredrevet behov for bevegelse, der vi justerte listen etter hvor vi er i livet, med et videre spekter for hva som er godt nok?

Vi er ikke bygget for å sitte stille. Tenk hvor mange timer vi kan sitte foran en PC, i helt samme stilling. Prøv dette uten noe annet å fokusere på enn kroppen din. Det går ikke lang tid før du kjenner at det er ubehagelig. Du kjenner trang til å skifte stilling, bevege på kroppen. Kan det at mindre distraherer oss i denne koronakrisen, gjøre at vi i større grad kommer i kontakt med behovet for bevegelse? I hvert fall ser jeg at mange flere går på tur om dagen, og internett flommer over av trening du kan følge. Kan det at vi bryter de faste vanene våre, at vi prøver ut nye former for bevegelse, gjøre at vi finner igjen bevegelsesgleden? Den som vi hadde som barn.

Det at treningen er mer tilgjengelig hjemme, kan det gjøre at vi benytter den i større grad? Jeg har i hvert fall begynt å sette musikken på fullt her hjemme og danse, og lurt på hvorfor jeg aldri har gjort det før. Jeg elsker å danse. Hvorfor skal det begrenses til dansetimer der jeg bruker tid i bilen til og fra, eller på fest?

Koronakrisen er langt fra positiv, men kanskje den kan sette en del av oss i kontakt med et ubehag som kan lede oss mot en sunnere og mer bærekraftig livsstil.

Les også

Ungdommene våre får aldri denne tiden tilbake

Kommentarer til denne saken