Vi er et av verdens mest likestilte samfunn. Vi topper de fleste listene. Men diskrimineringen av funksjonshemmede blir pakket inn i nydelig glanset papir, du ser den ikke.

Du på linje med meg ser alle skiltene. Du ser handikapparkeringen, som alltid er ledig når du står der og prøver å finne en ledig plass. Du ser handikaptoalettet, når du står i kø til det andre toalettet. Du ser skiltet på bussen, i inngangspartiet til et rådhus, eller til en butikk. Synlig og tydelig. Rullestolsymbolet lyser opp.

Men hadde det sett annerledes ut hvis vi hadde snudd om på skiltingen vår? Hva om vi hadde skiltet adgang forbudt? «Adgang forbudt for dem som bruker rullestol, ikke ser eller som ikke hører.» Skiltene vi bruker blir som glanset papir, de forteller ikke realitetene, de skjuler hva som gjemmer seg bak.

Vi har en undersøkelse fra 2013 som sier at cirka 80 prosent av norske grunnskoler, ikke var tilgjengelige for alle barn. Samtidig har alle barn en rett til å gå på sin nærskole. Skolen er så uendelig mye mer enn det å kunne de ulike fagene. Det handler om å kunne være med kompisene, avtale hva man skal gjøre på fritiden, kjenne de andre barna i nabolaget. Lære og oppleve alle de ulike tingene som er en veldig viktig del av det å være barn i Norge. Vi kan ikke akseptere at noen barn stenges ute fra fellesskapet. Barn har rett til å kunne delta på like vilkår.

Skolene våre fungerer også som forsamlingslokaler. Korps, kor og idrettsaktiviteter er hyppige brukere av skolebyggene på kveldstid. Det betyr i praksis at utilgjengelige nærskoler også stenger en gruppe mennesker ute fra fritidsaktiviteter.

Og når du aldri er synlig der du bor, blir ingen minnet på at noen stenges ute. Når årsaken til utestengelsen legges på meg, på individet, så fortsetter vi å stenge grupper i samfunnet ute. Jeg våger å påstå, det er ikke feil med folk, det er feil med strukturer holdninger og handlinger som stenger folk ute.

Det er ikke vår manglende evne til å gå i en trapp som stenger oss ute, det er at tilkomsten bare er laget for deler av befolkningen. Retten til å kunne delta, handler ikke om meg som individ, det handler om oss som samfunn.

Hva er det vi kjemper for? Vi forventer å bli betraktet som ressurser i samfunnet. Vi forventer å få tilgang til de samme mulighetene og rettighetene som deg.

Les også

Ei dame med hjul under rumpa som er nominert

Hva kan vi lære av kvinnekampen? Kvinner er kortere, har mindre muskler, føder barn og har andre kromosomer enn menn. Det ble påstått at kvinner ikke hadde evne til å lære seg matematikk, ikke tenke logisk De biologiske forskjellene er ikke endret. Men det er ikke lengre en legitim begrunnelse for diskriminering.

Når vi endret på strukturer, lover og holdninger så har vi bevist at kvinners mulighet til å være likestilte ikke handlet om de biologiske forskjellene, men om synet på mennesker. Funksjonshemmede kjemper den samme kampen mot mytene, holdningene og de strukturelle barrierene som stenger oss ute.

Det er tatt utrolig mange røntgenbilder og blodprøver som beviser hvorfor jeg ikke går. Men det forklarer ikke hvorfor jeg ikke kan likestilles.

Les også

Jorunn skriver dikt om kjærlighet, sorg og savn

Diskriminering og egne løsninger for noen mennesker er det dyreste et samfunn kan gjøre. Ressurser sløses vekk når vi stenger noen ute. Myten om at vi koster for mye står sterkt i Norge. Vi har brukt store beløp og ressurser på å sikre kvinner likestilling. Det krevde foreldrepermisjon, barnehager, holdningskampanjer og årsverk på barrikadene. Det er fremdeles arbeid igjen, men det er en av de beste investeringene vi har gjort.

Myndighetene bestemte seg for å regne litt på verdien av norske kvinners arbeidsinnsats. Og når vår fortelling er at Norges rikdom kommer fra oljen er det verdt å merke seg at verdien av norske kvinners arbeidsinnsats er større enn oljeformuen vår. Da ser vi at likestilling er en lukrativ investering i bærekraftige samfunn.

Jeg håper du vil være vår allierte for et samfunn som likestiller alle mennesker. Vi inviterer til holdningsendring. Velkommen på laget.

Les også

«Du er jammen tøff som orker jobben»