Og hovedpersonene selv protesterer ikke.

– Vi har jo alltid et felles mål. Og vi vet at vi skal dit, men ofte er vi veldig uenige om veien, sier Chirag Rashmikant Patel til BA.

Karpe-dokumentaren «Vegg, Vegg, Vegg» hadde premiere i Oslo fredag. Lørdag ble den vist i Bergen for første gang, med både regissørene og Karpe selv til stede.

BA intervjuet alle fire like før bergenspremieren.

– En dokumentarists drøm

Dokumentaren er laget av regissørene Tommy Gulliksen og Erik Treimann. Filmen viser interne konflikter mellom Karpe-duoen i arbeidet med kunstprosjektet «SAS Skien».

– Dette er en film du kan le mye av, som viser relasjoner mange nok kan kjenne igjen fra sitt eget liv. Og så har den noen alvorssider som jeg tror det er bra for det norske folket å få smake litt på, sier regissør Gulliksen.

Alt råstoffet er filmet av folk som jobber med Karpe. Regissørene har senere fått lov til å lage dokumentarfilm av det, uten at Chirag, Magdi, eller noen i deres apparat har fått blande seg inn i prosessen.

Det var medregissør Erik Treimann som fikk i oppgave å gå gjennom 490 timer med opptak.

– Det er ikke noe annet å gjøre enn å bare gå gjennom det. Og å gå gjennom 490 timer tar gjerne tre ganger så mange timer, sier han.

Men at råstoffet er filmet av fotografen Agri, som jobber med Karpe, mener Gulliksen at er gull verdt. Hvorfor? Jo, fordi han har verdens beste tilgang på duoen.

Under intervjuet merker ikke engang BA at han filmer oss, før vi blir gjort oppmerksom på det.

– Han bare filmer hele tiden, uten at noen egentlig tenker over det. Det gjør at ingen gjør seg til for kamera, og dermed blir det ingen filter. For en dokumentarist er det drømmen å få tilgang på slike opptak, sier Gulliksen.

Kranglebasert jobbing

I 2018 kjøpte Magdi og Chirag, duoen bak Karpe, et gammelt teaterbygg i Skien. Siden den gang er det der de har utviklet ny musikk, og ikke minst sine kunstprosjekter rundt musikken.

Etter to års arbeid i huset satt de opp fem eksklusive show titulert «SAS Skien». Publikum selv ble en del av forestillingen. En fan som fikk billett beskrev opplevelsen som å få gullbilletten til Charlie og sjokoladefabrikken.

Men i traileren til filmen tyder alt på at det var en lang og tøff vei mot ferdig produkt. Filmen skal vise hvordan store uenigheter i den prosessen tærer på forholdet mellom Chirag og Magdi.

I etterpåklokskapens navn sier Chirag at han aldri ville gjort det igjen, mens Magdi sier det motsatte.

– Vi var begge enige i at vi skulle bruke tid på å lage showet «SAS Skien». Vi var enige i at det skulle være for 20 folk hver kveld, 100 til sammen. Men hvor mye tid og ressurser? Det er der det sklei litt ut, sier Chirag til BA.

Regissør Tommy Gulliksen mener Karpe krangler seg til gode resultater.

– Slik jeg tolker det, så jobber Karpe litt kranglebasert. Det kan være slitsomt, men at det er mye friksjon og støy i en prosess, betyr ikke at sluttresultatet blir dårlig. Det tror jeg mange mennesker kan finne håp og lærdom i. At hvis man holder ut med noe, kan man få belønning i enden, sier Gulliksen.

– Hvis man vil det samme, kan man krangle så mye man vil, og få det beste ut av en krangel, legger medregissør Erik Treimann til.

Vegger, vegger, vegger?

– Filmen heter «Vegg, vegg ,vegg». Hvorfor det?

– Vegger er noe som oppstår i både fysisk og metaforisk tilstand. Det finnes vegger inne i et hus som man kan bygge opp og rive ned. Det finnes vegger i mennesker, som kan oppstå og rives ned, og det finnes vegger i samfunnet - mellom grupperinger. De veggene er viktig for oss. Vi har utforsket det. Men den fjerde veggen er borte, fordi gjennom kameraet til Agri får vi et innblikk i det ekteskapet som utgjør Karpe, sier Gulliksen.

Chirag og Magdi sier at det har vært rart, men lærerikt å se tilbake på den krevende prosessen utenifra.

– I filmen ser man at jeg mangler litt selvinnsikt. Når man ser det utenifra, blir man tvunget til å forholde seg til seg selv, sier Magdi.

Uenighetene mellom duoen har handlet om hvor store prosjektene skal være. Begge liker å lage musikk, begge liker å lage kunstneriske utdypninger av musikken. Men likevel på litt forskjellige skalaer.

– Jeg er veldig opptatt av å lage musikk, det er grunnlaget for alt. Men musikk verken skapes eller oppleves i et vakum, sier Magdi.

Han utdyper:

– For meg er alt rundt kjempesentralt. Det er en grunn til at man skyter musikkvideoer, man har muligheten til å male et større bilde enn låten klarer alene. Det er det samme som når vi spiller live. Vi kunne bare spilt låtene, men vi er flere mennesker med en felles scenografi som til sammen maler et større bilde.

– Så alt rundt har mye å si, konstaterer Magdi, og fortsetter.

– Men selvfølgelig ... Hvor mye? Og hvor stor skal sirkelen rundt musikken være? Det er nok der vi blir uenige. Chirag vil lage en litt mindre sirkel rundt, mens jeg vil lage én til. Så en til, og så en til.

Skyhøye ambisjoner

«Denne dokumentaren lærer oss at Magdi alltid har vært litt stormannsgal, men at Chirag ofte mistenker han for å bare være gal», skrev VGs anmelder Morten Ståle Nilsen etter å ha sett filmen.

– God beskrivelse?

– Ja, «on point». Enig i den, sier Chirag spøkefullt.

– Er du stormannsgal Magdi?

Han tenker seg godt om.

– Nei, men vi har internasjonale ambisjoner på det vi gjør i Norge. Selv om vi er lokalt forankret, skal vi ha en internasjonal standard. Det har vi hatt lenge, sier Magdi, og følger opp med å si at akkurat det svarer sikkert en som er stormannsgal.

Men han får støtte av sin partner, som ikke lenger spøker.

– Det synes jeg burde være normalt. Å ha en annen holdning er tragisk. Enten du driver med film, musikk, journalistikk, eller hva som helst annet, sier Chirag i fullt alvor.

Å være bra til å være norsk? Det går ikke an, konstaterer Magdi. På sommerens turné har Karpe med seg tre koreografer fra dansegruppen Quick Style. De er fra Bjølsen i Oslo, og kåret til topp tre beste dansegrupper i verden.

– Det er standarden på liveshowet vårt. Sånn vil vi ha det i alle ledd, sier Chirag.

Hyller bergenserne

Og liveshowet Karpe turnerer med i sommer har virkelig en skyhøy standard.

Etter å ha spilt på festivalen Neon i Trondheim fikk de seksere trillet etter seg av flere musikkanmeldere, deriblant i P3. Historien ble den samme etter konserten på Bergenfest fredag, BT trilte også seks.

Men duoen mener det ikke bare var deres prestasjon som var ellevill.

Fra scenen sa Chirag til publikum at selv om det var dobbelt så mange folk som så dem spille i Trondheim helgen før, lagde bergenserne dobbelt så mye lyd.

– Står du for det?

– Det står jeg for hundre prosent. Det var en skikkelig opptur, sier Chirag til BA.