Gå til sidens hovedinnhold

Stor rift om kattunger

Nå er det sesong for kattunger

Artikkelen er over 4 år gammel

Da Åsne Halskau skulle gi bort to kattunger på Finn.no, fikk hun overveldende stor respons.

– Jeg fikk mellom 30 og 40 svar innen kort tid etter at jeg la ut annonsen. Flere ville betale for dem, og fortalte at de lenge hadde forsøkt å få tak i katt. Jeg ble ganske overrasket, for da vi hadde katt på 1980-tallet var det veldig vanskelig å få gitt bort kattunger, forteller Åsne Halskau.

Rundt henne svinser to små snart tolv uker gamle lodne nøster og kattemamma Lillith.

Planlagt

Også andre BA har vært i kontakt med som annonserer med at de gir bort eller selger blandingskattunger på Finn.no i Bergensområdet, melder om stor pågang.

Halskau forteller at svangerskapet til Lillith var planlagt.

– Vi hadde lyst å få kattunger, siden vi har to barn selv. Etter å ha sluttet å gi henne p-piller da hun var rundt et år gammel, gikk det minst et halvt år før hun ble drektig. Det er nok fordi de fleste hannkattene i området her er kastrerte, sier hun.

Fikk kjeft

Halskau sier hun i tillegg til alle henvendelsene fra folk som ville ha katt, fikk kjeft fra noen som mente de burde ha sterilisert katten sin.

 

– Da jeg skulle hente p-piller til Lillith, fikk jeg belæring fra hun på apoteket. Hun sa vi heller burde sterilisere katten vår.

Om et par -tre uker er kattungene klare til å flytte inn i sine nye hjem.

– Hadde vi visst hvor mange som var interessert, hadde vi nok satt strengere kriterier i annonsen for hvem som kunne få dem. Men nå kunne vi velge noen som ga oss godt inntrykk, sier Halskau.

Hun forteller at flere av dem som henvendte seg spurte om vaksiner, ormekurer og hvor lenge de må være inne når de får dem.

– Det virker som om mange har blitt mer bevisste på ansvaret med å ha katt. Vi kommer trolig til å la Lillith få flere kull, sier Halskau.

 

– Mange hjemløse katter

Leder i Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland, Inger Johanne Graff, mener den store etterspørselen etter kattunger ikke er et tegn på at folk nå har blitt flinkere til å sterilisere kattene sine. Hun er uenig med Halskau i at det virker som om flere er mer bevisste på ansvaret ved å ha katt.

– Om det var slik, hadde det ikke vært så mange hjemløse katter, påpeker hun.

Også Dyrebeskyttelsen opplever stor respons når de legger ut kattunger til omplassering.

– Vi har lagt ut fem kattunger nå og fått masse svar. Men ingen av dem som har henvendt seg er gode nok til å få kattene. Det er for impulsivt. Vi har strenge kriterier for hvem som får ta imot kattene vi omplasserer, og møter folk ansikt til ansikt for å vurdere dem. Vi omplasserer blant annet ikke kattunger til småbarnsfamilier, og tar et omplasseringsgebyr som dekker kastrering, helsesjekk, chip, ormekur, vaksine og ID-tatovering i øret, sier Graff.

Dyrebeskyttelsen mener privatpersoner som annonserer med kattunger på nettet, bør ta betalt for dem.

– Det er også viktig at de som selger eller gir bort kattungene informerer om at de må chippes, vaksineres og få ormekur før de slippes ut.

 

– Desperate meldinger

Graff sier de jevnlig får meldinger fra folk som opplever at katten deres har fått kattunger og er desperate etter å bli kvitt dem. Og fra folk som sier barna har blitt allergiske og at de derfor ikke lenger kan ha katt.

– Det er viktig at folk tenker nøye gjennom ansvaret før de får en katt og at de sjekker familien for allergier på forhånd.

Ved seks-syvmånedersalder bør de sterilisere eller kastrere katten, sier hun.

– Vi vet av erfaring at mange synes det er hyggelig så lenge kattene er små og skjønne, men vi ser at for de fleste er det ikke gjennomtenkt nok. Skal man ta en katt inn i familien må man tenke minst 15 år fremover, ta høyde for veterinærutgifter og pass når man er bortreist.

I fjor omplasserte lokalavdelingen nesten 200 katter.

Kommentarer til denne saken