Kenya er et liberalt marked med en svak stat. Befolkningen runder 50 millioner, og det er 22 millioner velgere. Dagens president, Uhuru Kenyatta, har hatt makten siden 2013 og er Kenyas fjerde president. Han far Jomo Kenyatta var den første.

Landbruk er viktig i Kenya, både for arbeid og eksport. Turisme er den største inntektskilden. Kenya er ansett som en motor for Afrikas, og dermed for verdens fremtid.

Tidligere valg ble skjemmet av protester og uro. Derfor er mange like opptatt av at valget må avvikles fredelig, som av hvem som blir president. Digitale plattformer vil følge valget hvert minutt og over alt, og gi borgerne opplevelser, valg-fakta og mulighet til å rapportere, diskutere og få tilbakemeldinger fra partiene.

Fire kandidater stiller i presidentvalget. David Mwaure Waihiga støttes ikke av mange, en meningsmåling gir ham 0,2 prosents oppslutning. Han er advokat, stiftet et politisk parti i 2006 og har lang fartstid fra lokalpolitikken. Han mener at de «gamle» som har sittet med makten i alle år uten å fjerne korrupsjonen må byttes ut. Waihiga går til valg på å hente tilbake stjålne formuer, løse den økonomiske krisen Kenya står i og være en stemme for de stemmeløse.

William Ruto (målinger viser støtte fra 41 prosent) er visepresident. Han vil senke levekostnadene, utrydde sult, skape arbeidsplasser, utvide skattegrunnlaget, forbedre landets valutabalanse, sikre barn og kvinners rettigheter når land skal arves og sørge for at Kenya ikke lenger skal være en bossplass for utslitte tekstiler fra Europa som ødelegger landets egen tekstilbransje.

Raila Odinga (målinger viser opp til 47 prosents støtte) er presidentkandidat for femte gang. Han vil fortsette Uhuru Kenyattas politikk og gi sosialhjelp og rimelig helsehjelp. Odinga lover etterlevelse av loven og en effektiv regjering som vil kjempe mot korrupsjon. Han vil satse videre på Kenya som senter for vekst i øst-Afrika, senke skattene, forbedre utdanningen og andre offentlige tjenester og stimulere foredlingsindustrier og øvrig arbeidsliv.

George Wajackoyah (støttes av 2,9 prosent, ifølge målinger) vil skape arbeid for alle og slette Kenyas gjeld. Han satser på legalisering og storstilet eksport av marihuana, slangegift og testikler fra hyener (kjent fra tradisjonell medisin). Han agiterer også for å bruke slanger som mat. Han vil revidere alle kontraktene Kenya har med Kina og innføre 4 dagers arbeidsuke, slik at alle får mer fritid og tid til religiøs aktivitet. Han vil også ha dødsstraff for korrupsjon.

I sitt forhold til Kenya utvikler Norge næringsinteresser og bidrar til demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene. Det skjer mest gjennom FN og internasjonale organisasjoner og ved finansiering av kenyanske menneskerettighetsorganisasjoner, blant annet for å hindre politisk radikalisering og vold.

Fra 2010 til 2020 gav Norge rundt 2,7 milliarder kroner i bistand. Norfund (Norges investeringsfond for å utvikle næringsvirksomhet i utviklingsland) eier eksempelvis solenergianlegget Malindi, som driftes av det statlige Kenya Power og leverer nok ren energi til å dekke behovet til 250 000 kenyanere (M,N,O). Samarbeidet «Olje for utvikling» for å sikre bærekraft i utnyttelse og forvaltning av oljeutvinning skal avvikles, og erstattes av et bredere energisamarbeid i grønnere retning.

Kenya har mange utfordringer. Ulikhetene er store. Klimaendringer fører til tørke, at jordbruket svekkes og husdyr dør. Mange må flykte, på jakt etter mat og vann. På klodens vei mot tre graders oppvarming rammes ekvator og fattige hardt. Flyktningeleiren Dadaab har 200.000 somaliske flyktninger. Men antallet kenyanske flyktninger øker. Sult, mentale lidelser, selvmord og rusbruk øker, samtidig som ressursene minker. Det gir grobunn for terror. Det angår også Norge.

Statsledere benytter seg av skatteparadiser for å skjule sine rikdommer. Men her er det flere skyldige. Om du heter Uhuru Kenyatta eller Tony Blair kan du ikke benytte skatteparadiser uten hjelp fra vestlige banker og advokater. Gjennom selskapers skatteunndragelser taper Kenya 1,1 milliard dollar per år, samtidig som en million barn går glipp av grunnskole.

Kenya har høy statsgjeld og får hjelp av Verdensbanken og Det internasjonale pengefond for å betjene budsjettunderskuddet, men lånebetingelser er innstramninger i offentlig forbruk.

Tore Westberg skriver i Bistandsaktuelt at mange velgere har erfart at store ord og handlingsplaner koker bort i lojaliteten til forskjellige stammer. Politikere skifter stadig allianser ut fra beregninger om hva som kan sikre makt. Velgere stemmer gjerne på politikeren fra eget distrikt eller fra egen stamme.

Asbjørn Eidhammer skriver i Bistandsaktuelt at bistanden må endres. Både høye krav til planlegging og resultatkartlegging, manglende driftsstøtte, firkantede reaksjoner på korrupsjon, bistand på anbud og det faktum at makten følger pengene, hindrer Kenyas deltakelse og eierskap i bistandsprosjekter. Istedenfor å definere hva som er god utvikling for andre, må vi være lydhøre for hvilken utviklingsvei Kenyanerne selv ønsker.

Og mens vi håper på et godt valg, kan vi nå se den første Netflix-serien, «Country Queen», produsert i Kenya. Serien tar for seg frekke gruveselskap, kvinnesak, konflikt mellom by og land, korrupsjon og barnearbeid. Alt dette er aktuelle saker i valget.