Terningkast 4: Dødsleker med reprise-preg

Jennifer Lawrence i rollen som generasjons-ikonet Katniss. En usedvanlig begavet skuespiller, allerede Oscar-vinner i en alder av 24 år.

Jennifer Lawrence i rollen som generasjons-ikonet Katniss. En usedvanlig begavet skuespiller, allerede Oscar-vinner i en alder av 24 år. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

«Hunger Games: Catching Fire» fremstår som en mellometappe i filmserien. I oppbygging er den til forveksling lik forrige film.

DEL

Samtidig er dette mer intelligent og innholdsrik historiefortelling for ungdomspublikummet, enn hva denne gruppen vanligvis bys på. Noen hakk bedre enn «Twilight» altså, mye mer står på spill her. Mellomfilmen er likevel fanget i seriekonseptet. Vi vet at opprøret nærmer seg, karakterer på utsiden av handlingen går i døden for å kunne si ifra mot totalitærregimets jernhånd, men handlingen dras ut for å utsette det endelige opprøret, som ikke skal skje før i neste film. Det er vanskelig å se noe annet enn kommersielle grunner for at den avsluttende delen av trilogien skal deles i to filmer.

Men når det er sagt, så er dette god historiefortelling, med et kjærkomment element av mørk satire og undergangsstemning, som skiller denne serien kraftig fra den før nevnte, litt glattere ungdomsserien som det er naturlig å sammenligne med.

Som man husker fra forrige film, en gang i fremtiden har restene av USA blitt omskapt til republikken Panem. Et totalitært samfunn der eliten holder seg i den avskjermede storbyen Capital, som holdes opp av slavearbeidet fra de 12 omliggende distriktene. Hvert år arrangeres arrangeres «The Hunger Games», der tenåringer fra distriktene deltar i dødskamper. Kampene har som formål å holde befolkningen i distriktene fanget i frykt, og samtidig gi underholdning til eliten.

VILLIG TIL Å OFRE SEG SELV

Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) er blitt en skikkelse som det ulmende opprøret samler seg rundt, fordi hun seiret i The Hunger Games selv om hun avviste «drep eller bli drept»-konseptet og i stedet var villig til å ofre seg selv.

I den nye filmen feirer disse dødslekene 75års-jubileum, og derfor bestemmer den tilbaketrukne maktfiguren, president Snow (Donald Sutherland), at årets drapsturnering skal utkjempes mellom tidligere vinnere. Slik holdes frykten i live, i tillegg til at presidenten øyner en mulighet til å bli kvitt den brysomme Katniss.

Kampene tilføres nye teknologiske elementer, og er ikke fullt så barbariske som sist, siden flere av deltakerne er nærmest profesjonelle drapsmenn. Personlig er jeg glad for å slippe å se på barnedrap, men selve kampen i skogen får like fullt litt reprise-preg.

Med sin dystopiske fremtidsvisjon frigjør «The Hunger Games» seg ganske bra fra utgangspunktet i Young Adult-litteraturen. Uansett får filmversjonen også et løft av Jennifer Lawrence i rollen som generasjons-ikonet Katniss. En usedvanlig begavet skuespiller, allerede Oscar-vinner i en alder av 24 år. Hun får frem Katniss’ moralske kvaler, og med ørsmå nyanser får hun også frem hvordan Katniss maner til opprør samtidig som hun må holde masken ovenfor regimet.

Legg til at flere kvalitetsskuespillere er med på laget denne gangen, i og med at friskusen Haymitch (Woody Harrelson) sin rolle er utvidet, samtidig som Phillip Seymour Hoffman entrer arenaen i en gåtefull rolle.

Alt i alt er det gode grunner til å få med seg denne mellometappen. Men en mellometappe er det like fullt.

Artikkeltags