Terningkast 5: Finstemt drama om alkoholisme

Mikael Persbrandt vant Guldbaggen for rollen som den alkoholiserte alenepappaen Hasse.

Mikael Persbrandt vant Guldbaggen for rollen som den alkoholiserte alenepappaen Hasse. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Mikael Persbrandt gjør en sterk prestasjon i rollen som alkoholosert pappa.

DEL

Mikael Persbrandt vant Guldbaggen for rollen som den alkoholiserte alenepappaen Hasse i «Meg eier ingen». Det er en betydelig prestasjon, der avhengigheten skildres som en eskalerende tilstand av sårhet, sett gjennom øynene til datteren Lisa.

FAMILIEKONFILKTER

Først som småbarn, deretter som tenåring og til slutt som ung voksen. Det er et intimt drama der fellesskapet mellom de to, slitesterkt midt i alle skuffelsene, er det sentrale, selv om bakteppet av familiekonflikter i et klassedelt Sverige på 1970-tallet veves sammen med far/datter-forholdet.

Perbrandts sterke prestasjon er forståelig nok det som har blitt fremhevet i prissammenheng, men dette er samtidig også et finstemt drama, og en fascinerende tidsskildring av hvordan både arbeiderkamp og kvinnekamp gjennomsyret samfunnet på 1970-tallet.

AVHENGIGHETEN TAR OVERHÅND

Tidsånden er noe allestedsnærværende og underforstått, et bakteppe som fargelegger uten å ta oppmerksomheten fra det sentrale, nemlig historien om barnets grenseløse lojalitet inntil den nødvendige løsrivelsen.

Mens Lisa er et småbarn virker det som om faren har kontroll på sitt alkoholforbruk. I datterens øyne er alenepappen en ridder som slåss mot dragen på metallverksted.

Innen hun kommer i tenåringene, har hans avhengighet tatt overhånd.

Artikkeltags