Terningkast 3: – Føles mer som en oppsummering enn en historisk film

Idris Elba er en fordømt dyktig skuespiller som fanger opp mimikken og væremåten til Mandela på en overbevisende måte.

Idris Elba er en fordømt dyktig skuespiller som fanger opp mimikken og væremåten til Mandela på en overbevisende måte. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Å jafse over hele livshistorien til Mandela på to og en halv time er en umulig oppgave.

DEL

Nelson Mandela var en forenende kraft, frigjøringshelt og forbilde verden rundt som døde i en respektabel alder av 95 år, 5. desember i fjor.

Mens tidligere filmografier om Nelson Mandela (fra Bille Augusts uvesentlige «Goodbye Bafana» til Clint Eastwoods severdige «Invictus») har fokusert på en begrenset periode i livet hans, prøver «Mandela: veien til frihet» å jafse over hele livshistorien. Det er en umulig oppgave på bare to og en halv time.

EN OPPSUMMERING

«Mandela: veien til frihet» føles til tider mer som en oppsummering enn en historisk film, selv om den er basert på Nelson Mandelas selvbiografi fra 1994. Et prestisjeprosjekt med et manus av William Nicholson («Les Misérables»), regi av britiske Justin Chadwick («The Other Boleyn Girl») og en temasang av ... U2.

Vi møter Nelson Mandela (Idris Elba) som ung advokat i Johannesburg, der dommeren kaller ham «boy» og hvite vitner blir dypt fornærmet over at han våger å snakke til dem som en likeverdig.

TURBULENT FORHOLD

Filmen skygger ikke unna hans turbulente forhold til den første konen Evelyn (Terry Pheto), før hans store kjærlighet Winnie Mandela (Naomie Harris) dukker opp. Videre hvordan Mandela ble aktivt involvert i ANC og kampen mot apartheid, og deltok i sabotasjeaksjonene som sørget for at han tilbragte 27 år i fengsel.

Tiden på Robben Island, forhandlingene som ledet til frigivingen i 1990 og valgseieren i 1994. De fleste viktige hendelsene på listen krysses av uten at vi sitter igjen med noen dypere, nyvunnet innsikt i dem.

DYKTIG SKUESPILLER

Idris Elba har få utseendemessige likhetstrekk med Mandela, men han er til gjengjeld en fordømt dyktig skuespiller som fanger opp mimikken og væremåten på en overbevisende måte.

Han portretterer Mandela over en periode på tredve år, og er så severdig i rollen at man skulle ønske at han hadde fått muligheten til å gå enda dypere inn i den.

Minst like imponerende er Naomie Harris som Winnie. «Mandela: veien til frihet» biter over mye mer enn den klarer å tygge, og til tross for sterke skuespillerprestasjoner føles dette for oppstyltet, for livløst, konstruert og konturløst.

Artikkeltags