Terningkast 5: Kan man elske en maskin?

BAs anmelder synes det er rart at ikke Joaquin Phoenix er nominert til Oscar for rollen i «Her».

BAs anmelder synes det er rart at ikke Joaquin Phoenix er nominert til Oscar for rollen i «Her». Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

«Her» er noe av det mest emosjonelle, romantiske og fascinerende du vil se på kino i år.

DEL

Spike Jonze regnes som en av USAs fremste filmhjerner. Dette er likevel bare hans fjerde film etter originale og småbisarre klassikere som «Being John Malkovich» og «Adaptation».

«Her» er Oscar-nominert for beste film, men det er nesten kriminelt at Phoenix ikke er nominert for beste hovedrolle.

TEKNOLOGISTYRT VERDEN

Han spiller en forfatter av håndskrevne og personlige brev for personer som ikke klarer å uttrykke følelsene sine. Theodore er også nylig blitt forlatt av kjæresten sin. Han lever livet i tilsynelatende ensomhet, i en moderne skyskraper.

En dag får han et nytt dataoperativsystem, Samantha, som skal tilfredsstille alle personlige behov. Systemet har en kvinnestemme, glimrende spilt av Scarlett Johansson.

Det viser seg at systemet er veldig selvstendig, empatisk, smart. Plutselig har Theodore en han kan snakke med om alt – og vennskapet utvikler seg til kjærlighet. Men er det mulig å være kjærester uten å kunne være intime?

«Her» har mange flere lag og et større persongalleri, men det handler i bunn om det å kommunisere og kobles på i en mer og mer teknologistyrt verden. Fortalt i et svært stilsikkert, rolig, teknologivakkert formspråk.

LEKENT SAMSPILL

Det er en slags fremtidsvisjon, både dyster og håpefull. For superintelligente maskiner er et tveegget sverd, som historien her viser.

Samspillet mellom Phoenix og Johansson er noe av det mest intime, lekne og romantiske du kan oppleve på et lerret. Henne ser du aldri, bare hører stemmen, men båndene er lette å forstå. En oversøt og forutsigbar slutt skurrer litt. Likevel, dette er mesterlig.

Artikkeltags