Hisham Zaman kom til Norge som flyktning fra Kurdistan (den nord-iranske delen). Og har i «voksen» laget spillefilmer som speiler hans bakgrunn, som viser flyktningproblemet på en human og realistisk måte, med poetisk slagside. Som fjorårets «Før snøen faller».

LAVBUDSJETT

Filmene er ikke direkte politiske, men skjebnene han beskriver gjør at filmene treffer der de skal treffe. Og Zaman gir flyktningene et ansikt som gjør at privilegerte nordmenn forstår mer av kulturbakgrunn, forskjeller og likheter.

«Brev til kongen» er en film han laget «mellom prosjekter», knapt uten en krone i budsjett. Men det kan du ikke se på sluttresultatet, som har et gjennomført og visuelt flott uttrykk.

Denne gangen følger vi et knippe flyktninger fra et asylmottak utenfor Oslo som skal på utflukt til hovedstaden. Alle får beskjed om at bussen returnerer til mottaket presis klokken 1900 om kvelden.

Alle personene vi følger har en agenda med turen. Det hele rammes inn av den eldste personen i gruppen, 83 år gamle Mirza, som har skrevet et brev han vil overrekke Kong Harald på slottet. Der beskriver han sin egen familieskjebne.

EN VIKTIG STEMME

Hovedpersonene har ulike motivasjoner for Oslo-turen. Noen jakter kjærlighet og drømmer, noen jakter penger, noen vil ha hevn, mens andre er fylt med innestengt raseri og apati.

Filmen er ikke like fokusert som «Før snøen faller», men formidler uten de store faktene, og med varme, en hverdag som er fjern fra vår egen virkelighet – selv om dette er mennesker som lever tett på det norske.

De er på innsiden av grensene, men likevel utenfor – med en svært usikker fremtid foran seg. Hisham Zaman er blitt en viktig stemme i norsk film.