Terningkast 5: Mannen som elsket Yngve

Rolf Kristian Larsen som Jarle Klepp i "Mannen som elsket Yngve".

Rolf Kristian Larsen som Jarle Klepp i "Mannen som elsket Yngve". Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

En hyllest til ungdomstiden, til garasjeband - og til de som går mot strømmen.

DEL

Samtidig er filmen så universell at den bør ha appell til mange flere enn de med en særlig nostalgi for overgangen mellom 1980- og 1990-tallet.

ET TREKLØVER: Stedet er altså Stavanger i boblejakketiden. Det vil si, våre venner kan aldri tenke seg å ikle seg verken boblejakke eller dunjakke. De er frikerne og rockerne, og spiller i garasjebandet Mathias Rust Band, oppkalt etter den unge tyskeren som utfordret jernteppet med å lande Cessna-flyet sitt på den røde plass.

Jarle Klepp (Rolf Kristian Larsen), et slags alter ego for forfatteren Tore Renberg, er vokalisten i bandet, med det er Helge (Arthur Berning) som er ideologen. Han er enda mer hardcore alternativ enn Jarle selv.

NY GUTT: Jarle befinner seg egentlig midt i smørøyet, vokalist og samtidig sammen med skolens flotteste dame. Ida Elise Broch utgjør siste kort i det som nok er det beste gjennombrudds-trekløveret vi får se i norsk film på en stund.

Men så er det altså at Jarle samtidig forelsker seg i Yngve, på tross av at han aldri tidligere har følt noe for gutter, og på tross av at Yngve spiller tennis og liker synth-pop.

BØR SEES: Men filmen gjør aldri referansene til noe annet enn et bakteppe, selv om referanser, det er det rikelig av. Først og fremst er dette en «finne seg sjøl»-film med et distinkt særpreg.

Ikke kun i sin presise tids-gjenskaping, men også i at den lykkes i å formidle selve følelsen av hvordan det er å være ung.

Og innimellom er det mange festelige enkeltepisoder som gjør sitt til at man ønsker «Mannen som elsket Yngve» et riktig stort publikum.

Artikkeltags