Terningkast 4: Mutanter uten sjel

Wolverine (Hugh Jackman) får den noe tvilsomme oppgaven å gjenforene de yngre versjonene av Magneto og Xavier.

Wolverine (Hugh Jackman) får den noe tvilsomme oppgaven å gjenforene de yngre versjonene av Magneto og Xavier. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nye «X-Men» er veldig grei tidtrøyte, men også på mange måter litt for lik robotene i den dystopiske fremtid.

DEL

Filmen ser overbevisende ut, men er, når alt kommer til alt, sjelløs.

I en svært nær og dyster fremtid slåss mutantene i X-Men mot en uslåelig fiende, praktisk talt udødelige roboter som kan tilpasse seg fiendens våpen på løpende bånd.

X-gjengen bruker på sin side Kitty Prydes (Ellen Page) evne til å sende folk tilbake i tid for å hindre fremtidige angrep. Sjefsmutantene bestemmer seg for å forsøke å sende noen tilbake til 1973, dager før Dr. Bolivar Trask (Peter Dinklage) lager robotene fra Mystiques (Lawrence) DNA. Men ikke kan de sende Magneto, og ikke kan de sende Charles Xavier, fordi en slik reise «kan rive dem i to».

Man må i så fall sende noen som kan regenereres hele veien ... og dermed blir det Wolverine (Jackman) som får den noe tvilsomme oppgaven å gjenforene de yngre versjonene av Magneto og Xavier i en periode hvor de ikke kunne være mer fiendtlige mot hverandre. Moro og enkelt med tidsreise, altså.

Regissør Bryan J. Singer returnerer herved til serien etter en 11 år lang pause siden de hakket-bedre-enn-middelmådige «X-Men» og «X2». Pausen har gjort lite for utfallet. «X-Men»-filmene har en slags forbannelse hvor alle er bra nok, men ingen er kjempebra.

XMEN-FORBANNELSEN

Jeg mistenker at problemet ligger i at «X-Men»-universet er såpass stort og uendelig at man til syvende og sist ikke bryr seg. Praktisk talt ingen av X-Mennene som betyr noe dør, og de gudelignende kreftene deres gjør at du hele tiden sitter og lurer «kan ikke han bare løpe superfort for å stoppe X / kan ikke hun reise tilbake i tid for å drepe X / kan ikke de bare lage et sort hull og sende alt som er kjipt dit?»

På overflaten ser likevel «X-Men: Days of Future Past» veldig bra ut. Den dystopiske fremtiden er godt laget, filmsnuttene fra 70-tallet er morsomt overbevisende, mutantene er som alltid imponert utrustet, og fiendene er like sjelløst håpløse å overvinne som de er kule å se på. Nye «X-Men» er mye pynt og lite karakterbygging, «reelle» fareelementer og humor.

Artikkeltags