Terningkast 4: Robust dansk krim

Sonja Richter i Kvinnen i Buret

Sonja Richter i Kvinnen i Buret

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

De kan sannelig dette med krim, disse danskene!

DEL

Det er et åpent spørsmål om «Kvinnen i buret» kan konkurrere med de overlegne krimseriene som har kommet fra Danmark de siste årene, men dette er like fullt en stilsikker thriller av TV–veteranen Mikkel Nørgaard.

SOLID HÅNDVERK

Basert på den populære romanen av Jussi Adler–Olsen, som er den første i en hel serie om politietterforskeren Carl Mørck. Historien er fast forankret i de tradisjonelle krimpocket-stereotypene: komplett med den kjederøykende, alkoholiserte, fraskilte, temperamentsfulle detektiven, og den hissige politisjefen som frustrert bjeffer bak en rotete kontorpult.

«Kvinnen i buret» er allikevel et veldig solid håndverk, med stemningsfullt foto, sterke skuespillerprestasjoner og et velkonstruert manus av Nikolaj Arcel - som også sto bak «Menn som hater kvinner» og «En kongelig affære».

I prologen er visepolitikommisjonæren Carl Mørck (Nikolaj Lie Kaas) vitne til at hans to nærmeste kollegaer blir skutt i et bakholdsangrep under ransakingen av et hus. Den ene dør, den andre blir lammet mens Carl sliter med posttraumatisk stress, depresjoner og en veldig skjelven venstrehånd.

KOMPLISERT MYSTERIUM

Kona har stukket av, stesønnen er en klyse og Carl føler at livet er totalt meningsløst. Politisjefen Jacobsen (Sören Pilmark) hadde foretrukket at Carl Mørck forble suspendert en stund til, men dytter ham isteden ned i politihusets kjeller.

Her får han ansvaret for det nyopprettede «Avdeling Q», som skal gå igjennom gamle saker for å finne eventuelle uregelmessigheter. Mest en byråkratisk rutinejobb som sørger for at Carl holder seg i ro de neste årene, men han huker seg fast i en sak med mange spørsmålstegn.

For fem år siden forsvant den unge folketingspolitikeren Merete Lyngaard (Sonja Richter) sporløst under en fergetur med sin hjerneskadde bror Uffe (Mikkel Boe Følsgaard, sist sett som den ustabile kongen i «En kongelig affære»).

Saken ble avskrevet som et selvmord, men Mørck føler at noe skurrer veldig. Han drar med seg sin syriske politipartner Assad (Fares Fares) inn i etterforskningen, og avdekker et komplisert mysterium. De brenner av avdelingens resurser på å grave i en sak etaten allerede har avskrevet som oppklart, noe som selvsagt gir politisjefen magesår.

FIRE FILMER

Vi vet allerede at Merete Lyngaard er i live, siden hennes forhistorie rulles opp i en serie tilbakeblikk som viser at hun har blitt bortført av en mystisk mannsperson i svart regnfrakk.

Hun er tittelens «Kvinnen i buret», som har tilbrakt de siste årene innesperret i et trykkammer - stadig mer utmagret og nedkjørt. Plottet er ikke nevneverdig forskjellig fra det som kunne ha vært en jevn pilotepisode for en jevn TV-krim, men regissører Mikkel Nørgaard polerer denne gråsteinen til den skinner som en juvel.

Dette er fortsatt et godt stykke unna «Millennium»-trilogien (for ikke snakke om David Finchers «The Girl with the Dragon Tattoo»), men hever seg høyt over svenske krimforsøk som Lasse Hallströms «Hypnotisøren» og den anemiske Annika Bengtzon-serien. De norske konkurrentene lar vi forbigå i diskret stillhet, mens vi håper på at Jo Nesbø før eller senere redder æren vår. Planen er at «Kvinnen i buret» skal bli starten på en serie, med totalt fire filmer basert på romanene av Jussi Adler–Olsen.

Dette hardkokte universet har absolutt potensial til å bli en severdig filmserie, særlig hvis oppfølgerne våger å frigjøre seg litt mer fra det klisjéfulle kildematerialet.

Artikkeltags