Terningkast 3: Samuraier med sløve sverd

Keanu Reeves er mest med for å garantere at man har et kjent navn å klistre på plakaten i «47 Ronin», men han er faktisk ingen belastning.

Keanu Reeves er mest med for å garantere at man har et kjent navn å klistre på plakaten i «47 Ronin», men han er faktisk ingen belastning. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Denne kostbare samuraifilmen har minst 47 problemer, men Keanu Reeves er ikke en av dem.

DEL

«47 Ronin» klarte på rekordtid å bli en av fjorårets aller største flopper i USA, noe som er desto mer imponerende med tanke på at 2013 ga oss økonomiske katastrofer som «The Lone Ranger», «After Earth», «R.I.P.D.» og «Jack the Giant Slayer».

«47 Ronin» vil trolig koste produsenten Universal rundt 150 millioner dollar i tapte inntekter, og som vanlig har de bare seg selv å skylde.

MIDDELMÅDIG SAMURAI

Produksjonen var preget av feilvurderinger, kompromisser, «kreative uenigheter» og studioinnblanding fra første dag. Manuset ble konstant skrevet om, regidebutanten Carl Rinsch mistet raskt kontrollen og filmen ble stadig klippet om mens paniske mellomsjefer hyperventilerte inn i papirposer.

Innspillingen var offisielt ferdig i 2011, men verdenspremieren ble utsatt et drøyt år mens nye scener ble spilt inn. Så i likhet med «John Carter» var «47 Ronin» en finanskatastrofe forutsett av de fleste, og all businessprat til side er den mer severdig enn forventet.

Ingen kalkun, bare middelmådig og en smule underveldende i forhold til de astronomiske summene som er investert.

SANN HISTORIE

Filmen er faktisk basert på en sann historie: om 47 heltemodige samuraier som på begynnelsen av 1700-tallet kjempet mot alle odds for å hevne sin «daimyo» Asana Naganori.

Hendelsen feires med en egen festival hvert år i Japan, og har blitt stående som selve skoleeksempelet på samuraienes «bushido»-æreskodeks. «47 Ronin» har med tiden blitt en nasjonallegende, som stadig gjenfortelles i nye versjoner.

I Japan er den filmatisert et halvt dusin ganger, og har vært temaet i flere TV-serier. Fortelling er tett forbundet til japansk nasjonalisme og kollektive stolthet, så det er i utgangspunktet en råtten ide å gjenfortelle den som en tredimensjonal Hollywood-eventyrfilm der Keanu Reeves får æren for heltedådene.

Han spiller Kai, en fiktiv figur diktet opp spesielt for filmen. Denne utstøtte, fattige rømlingen lever i skogen under beskyttelse av den rettferdige lensherren Asano (Min Tanaka), ulykkelig forelsket i hans vakre datter Mika (Ko Shibasaki). Men så blir Asano utsatt for et komplott av diabolske lord Kira (Tadanobu Asano), som akter å kuppe både makten og Mika med svart magi. Byens stolte samuraier blir degradert til æreløse ronin, lensherrens trofaste livvakt Oishi (Hiroyuki Sanada) blir slengt ned i et fangehull mens Kai selges som slave. Tøffe tider, men et år senere danner Oishi en allianse med Kai, og rekrutterer de gjenværende 45 ronins. De akter å trosse shogunenes ordre, og angripe lumpne lord Kira før han rekker å gifte seg med Mika.

HOLLYWOOD-VRIER

Så langt, så bra. «47 Ronin» er befolket av dyktige japanske karakterskuespillere, og er ofte visuelt imponerende. Historien tar seg selv på blodig alvor, og regissør Carl Rinsch gjør et krafttak for å gjenfortelle historien på en respektfull måte. Som filmskaper er han bare en turist i dette miljøet, men fyren har i det minste lest guideboken.

Hans mål er å lage en japansk samuraifilm for amerikanske penger, og et Kurosawa-epos formet som en kommersiell blockbuster. Hans mektige motstandere er sjefene på Universal-studioet, som haler og drar i filmen i håp om å forvandle den til en «Ringenes herre» med japansk estetikk. Et fantasifullt eventyr, komplett med fargerike monstre, spøkelser, drager, deformerte kjemper og en skikkelig ond heks (entusiastisk spilt av Rinko Kikuchi fra «Pacific Rim») som kan forvandle seg til en dataanimert rev.

Det blir litt som å lage en film om tungtvannsaksjonen, der Claus Helberg og co må kjempe mot troll, tusser, huldre og iltre nisser før de kommer frem til Rjukan. La gå at det hadde vært ganske kult, når jeg tenker etter. Copyright! Et annet problem er at flere av de japanske skuespillerne ikke snakker et ord engelsk, og er tvunget til å uttale replikkene sine fonetisk på gebrokken engelsk, fremfor å bare snakke japansk. Amerikanske publikummere hater jo som kjent undertekster. Æsj lese, liksom.

KJENT NAVN PÅ PLAKATEN

Keanu Reeves er mest med for å garantere at man har et kjent navn å klistre på plakaten, men han er faktisk ingen belastning. Som skuespiller har han spennvidden til en gjedde, men Reeves vinner på disiplin, dedikasjon og fysisk nærvær. Han har åpenbart lagt ned mye flid i selv de minste bevegelser, og overbeviser i flere actionscener selv om han har rundet femti.

Ja, det er selvsagt fryktelig fjollete å forvandle historiske fakta til fantasifulle eventyr, men «47 Ronin» har for lengst blitt en myte selv i hjemlandet. All kreativ frihet i verden klarer ikke å forandre det faktum at dette er en spesifikt japansk historie, som uansett vil ha begrenset appell for et amerikansk kjernepublikum som forbinder samurai-sjangeren med Tom Cruise, og tror seppuku er en form for rå fisk man spiser med rare pinner.

Resultatet er en syntetisk Hollywood-kopi av en sjanger japanerne gjør så til de grader mye bedre selv, der ingenting føles like storslagent som prislappen.

Artikkeltags