Terningkast 5: Sexfiksert seriemorder på fransk nudiststrand

Denne filmen byr på hard homseporno i flere varianter.

Denne filmen byr på hard homseporno i flere varianter.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

«Fremmed ved sjøen» er mye mer enn et sexfiksert nærbilde av menn som har sex med menn.

DEL

Absolutt ingenting er overlatt til fantasien i «Fremmed ved sjøen», men under den nakne og visuelt stiliserte overflaten er filmen også et dyptloddende psykologisk drama som bærer med seg et ekko av Alfred Hitchcock.

Likevel er det regissørens kompromissløse beskrivelser av menn som har sex med menn som først tilraner seg publikums oppmerksomhet, og det med en direkthet man ikke har sett på kino tidligere.

NAKNE MENN

For bare få år siden ville heller ikke «En fremmed ved sjøen» ha funnet veien til publikum gjennom annet enn den smaleste nisjefilmfestival, og knapt nok da.

Eksplisitte sexscener mellom homofile menn, erigerte peniser og nakne menn i nesten alle scener er fortsatt ikke hverdagskost på kino, og det gjør filmen som vant to priser under filmfestivalen i Cannes oppsiktsvekkende.

At Alain Guiraudies film settes opp på norske kinoer er kanskje et tegn på at verden er blitt mindre blyg, noe vi uten sammenligning for øvrig også ser i en annen aktuell fransk film, «Blå er den varmeste fargen».

FULL FRIHET

Guiraudie har både skrevet og regissert «Fremmed ved sjøen» (originaltittel: «L‘inconnu du lac»), og viser i likhet med tidligere at han på godt og vondt krever full frihet til å gjøre hva han vil. Her har han skapt et drama innenfor et skarpt avtegnet område, både geografisk og sosialt.

I likhet med andre menn på jakt etter mer eller mindre anonyme sexpartnere i sommervarmen, kommer Franck (Pierre Deladonchamps) daglig til en isolert og tilbaketrukket steinstrand ved en innsjø, der menn soler seg nakne og forsvinner relativt indiskré inn i skogen for å ha sex.

FARLIG SKJÆR

Franck tiltrekkes av Michel (Christophe Paou), som vanker på stranden sammen med en fast partner. Når Franck blir vitne til at Michel drukner partneren en kveld etter at solen har gått ned, får idyllen på alle vis et farlig skjær over seg.

Franck unngår å fortelle politiet hva han har sett, og innleder i stedet et forhold til Michel, en åpenbart farlig mann. Fra dette utgangspunktet skaper regissøren en tvetydig stemning som lodder dypt i menneskesinnet.

Den farlige stemningen og ubehaget i filmens grunnhistorie forsterkes av fornemmelsen av «nakenheten» rent symbolsk sett.

DØDEN SOM RØD TRÅD

Filmen er løsrevet fra all kontekst hva gjelder spesifikt sted og tidskoloritt, bortsett fra at vi er et eller annet sted i Frankrike, og i en tid der tilfeldig ubeskyttet sex er en risiko i seg selv.

Døden har åpenbart stor tiltrekningskraft i dette dramaet, og utgjør en underliggende rød tråd i en historie som innimellom forstyrres av regissørens litt for iherdige sexfikserte innsats.

HITCHCOCK-STIL

Men som den skeive filmens svar på Alfred Hitchcock lar han solens refleksjon i den idylliske vannskorpen bryte med en påfallende underliggende emosjonell brutalitet, og om sommeren er varm og eventyrfylt, er underskogen farlig.

Og den nakenheten og den eksplisitte sexen som kan oppfattes som både påtrengende og ubehagelig i begynnelsen, blir snart glemt etter hvert som thrillerelementene gis rom til å definere filmens handling.

Artikkeltags