Terningkast 3: «Twilight» uten hoggtenner og bitt

I tidsspranget fra 1895 til 1920-tallet til vår tid forteller film pompøst om kjærlighetens legende kraft.

I tidsspranget fra 1895 til 1920-tallet til vår tid forteller film pompøst om kjærlighetens legende kraft. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Akkurat da du trodde at Valentinsdagen endelig var overstått, kommer det verste fantasy-mølet på en stund. Like dumt som det er påkostet.

DEL

Romanen fra forfatteren Mark Helprin skal visstnok ligge noen divisjoner over denne filmatiseringen, men det er lett å se at fantasy-sprangene i historien har bydd på en rekke manusutfordringer.

Kampen står ikke denne gangen mellom gode og onde vampyrer, men mellom engler og demoner. I motsetning til popart-estetikken i «Twilight», byr denne eventyr-romansen i stedet på lekre New York-bilder. Det påkostede merker man også i skuespillergalleriet, men etter hvert virker bruken av toppskuespillere som Russell Crowe og Jennifer Connelly (og Will Smith i en ukreditert gjesterolle) nærmest mot sin hensikt, etter hvert som de fremsier stadig mer pompøse replikker.

Ideen om at overnaturlige vesener beveger seg umerkelig omkring oss i hverdagen, finnes i en rekke fantasy-varianter. Akkurat denne stammer fra en 800 siders-roman, og det er helt tydelig at i bearbeidelsen har en del gått tapt i forhold til å gi oss forståelsen av akkurat hvordan demoner og engler kom til å bevege seg blant oss. Russell Crowe som demon er greit nok, han spiller så røft og kontant at du rask skjønner at han er en fyr med ondt i sinnet. Det engleaktige i Colin Farrell derimot, det krever mer overbevisningskraft enn denne filmen har. I tidsspranget fra 1895 til 1920-tallet til vår tid skal det for øvrig dreie det seg om kjærlighetens legende kraft.

Artikkeltags