Terningkast 3: Ungdomsdrama i andredivisjon

Shailene Woodley er på langt nær noen ny Jennifer Lawrence, slik produsentene tydeligvis hadde håpet.

Shailene Woodley er på langt nær noen ny Jennifer Lawrence, slik produsentene tydeligvis hadde håpet. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Den dystre ungdomsfabelen «Divergent» er tydelig designet for å tiltrekke seg fans av «Twilight»- og «Hunger Games»-seriene.

DEL

Filmen vil nok få med seg en del av det publikumet som liker tøffe, kvinnelige helter i et røft miljø, omgitt av en verden gjenoppstått fra ruinene etter totalødeleggelsen. Men ungdomspublikum kommer trolig ikke til å flokke seg til kino i samme grad.

Grunnrisset i historien er for så vidt en habil arvtaker til «The Hunger Games», og har også i seg noen elementer av klassisk science fiction, blandet med vår tids kommersielle ungdomslitteratur, på fagspråket kalt «young adult»-sjangeren. Vår heltinne Tris (Shailene Woodley) må i likhet med Katniss i «Hunger Games» gå igjennom et røft overgangsritual. De som faller igjennom får ikke et like brutalt endelikt her, men utstøtelsen de blir til del, er avskrekkende nok.

Til tross for at den deler oppskrift med den mest vellykkede ungdomsfabelen de siste årene, så er ikke «Divergent» like engasjerende.

DRØVTYGGING

I likhet med forgjengerne planlegges en filmserie fra bokserien, og dermed blir veldig mye av handlingen drøvtygging som setter premissene for det som skal komme like mye som for en selvstendig film. Dermed ser man på klokken i halvtimen før totimersmerket, og da er det egentlige klimakset fortsatt ikke unnagjort. Det skjer i stedet i ekspressfart i løpet av de siste 20 minuttene.

Dessuten er Shailene Woodley på langt nær noen ny Jennifer Lawrence. Jo, hun tydeliggjør en slags modning, men hun er ganske veik i kampscenene. Det er neppe en tilfeldighet at hun ikke vises i frontal- eller nærbilde i kampscenene, det må rett og slett være fordi hun bruker stand-in.

Til tross for disse svakhetene så aner man også konturene av en interessant, dystopisk fremtidsfabel, der et diktatur som i utgangspunktet relativt sett har beholdt noen humanistiske elementer, forverrer seg i det et opprør er i emning. Det er for tidlig å avskrive serien selv om første film ikke innfrir. Uansett skal det noe til at Shaline Woodley fremstår så veldig mye mer handlekraftig i fortsettelsen.

Artikkeltags