Landro kyrkje har plass til omtrent 400 personer. Det holdt ikke da Noah Landro skulle begraves torsdag formiddag, og folk ble stående ut av kirkedørene for å delta i begravelsen til den lille gutten.
Pressen var ikke til stede i kirken, men ble møtt av presten i etterkant av begravelsen.
Bjarte Nese, sokneprest i Landro, fortalte til BA at det store oppmøtet viste hvor hardt dødsulykken har truffet samfunnet.
– Jeg har fått høre om sankthansfeiringer som har blitt avlyst, virksomheter som holder stengt i forbindelse med gravferden og en kortesje som skal passere ulykkesstedet senere i ettermiddag. Det var et langt gravfølge som gikk til Landro kirkegård i dag, sier han.
Det var pappaen til Noah, Morten, som innledet begravelsen med gitarspill og sang.
– Sammen med bandet The Strings, åpnet de gravferden med å synge og spille for oss.
Hadde en evne til å inkludere alle
Nese forteller at Noah vil bli husket som en livsglad og aktiv gutt som hadde mange påfunn.
– Han hadde en evne til å inkludere alle, og se dem som falt utenfor.
Storesøsteren til Noah, Emilie, var en av dem som holdt minnetale i begravelsen til lillebroren.
– Det var sterkt å høre på. I tillegg holdt en kusine og rektor ved Landro Skule tale.
Soknepresten trekker frem to øyeblikk som de sterkeste fra torsdagens begravelse:
– Sangen til pappa, men det var også svært sterkt da elever fra samme klassetrinn blåste såpebobler over graven til Noah.
– Du «dro» så brått fra oss
I begravelsen holdt blant annet rektor ved Landro skule, Anita Vabø en gripende tale om gutten som ble revet bort så altfor tidlig. BA har fått tillatelse til å gjengi et utdrag av de fine ordene:
«Kjære Noah
Det har vært noen spesielle dager for små og store på Landro skule etter at du «dro» så brått fra oss. Dager preget av sjokk, sorg og tårer.
Men samtidig felleskap, samhold, varme og nærhet.
Vi har mistet det aller mest verdifulle vi kunne miste: En elev, en skolekamerat, en klassekamerat og en god venn.
Du betydde mye for mange, og vi tar med oss de gode minnene, Noah.
I løpet av årene har vi vært så heldige å få bli veldig godt kjent med deg, og vi har fått dele både historier, opplevelser og gylne øyeblikk sammen med deg.
Alle disse minnene er gode å ha, og se tilbake på nå.
Du hadde et hjerte av gull, Noah, og du hadde en unik evne til å se dem som trengte det. Det gjorde du gjennom ord og handlinger.
Som å sette stolen din litt nærmere en som satt alene, spille en ekstra runde med kort, eller inkludere noen i lek eller som Aktiv-glede-leder i friminuttene.»