Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I skrivende stund er vi akkurat startet den stille uken her i Seattle. I dag ville mange vanligvis ha deltatt på gudstjenester, men i år står kirkene våre tomme. Byens gater er stille, med kun noen få biler på veiene. Kanskje passerer en og annen syklist eller fotgjenger med ansiktsmaske. Stillheten er ubehagelig – nifs. Dette er verden under koronakrisen.
Seattle har blitt rammet hardt av viruset. Det første tilfellet i USA ble bekreftet kun noen kilometer nord for byen vår den 20. januar. Dette var ikke egentlig noen overraskelse, vi har lenge vært en av hovedrutene til Asia, og flyplassene og havnene våre vrimler med trafikk fra Kina.
Til å begynne med var vi ikke særlig bekymret. Den første pasienten ble satt i karantene, og vi ble forsikret om at situasjonen var under kontroll. Men snart oppstod det flere tilfeller, og viruset spredte seg i fellesskapet vårt. Det oppstod mange tilfeller i en omsorgsbolig i nærheten, og Seattle ble fort episenteret for smitte i USA, før New York tok over denne dystre tittelen. Vi måtte planlegge fort.
Hele staten har vært underlagt en «bli hjemme»-ordre som har betydd at mange jobber hjemmefra. Når skoler og universiteter er stengte skjer undervisningen på nett, noe som legger ekstra press på lærere og foreldre. Helsearbeidere, butikkarbeidere og de som leverer kritiske tjenester er i frontlinjen som våre alles helter.
Sammen skal vi få Nordnes til å blomstre igjen
Innen industrien ble produksjon omorganisert for å kunne produsere utstyr til sykehusene våre. Forskere i laboratoriene våre begynte å jobbe utrettelig for å forstå viruset, utvide testingen og finne en vaksine som kan hindre fremtidig spredning.
Lederskapet har vært sterkt og betryggende. Guvernør Jay Inslee har kjempet for staten vår på nasjonalt nivå. Hans rolige og seriøse fremtreden hjelper oss med å skille mellom fakta, fiksjon og frykt. På lokalnivå har ordfører Jenny Durkan og andre representanter jobbet utrettelig. I en situasjon hvor alle mobiliseres spiller ikke partimedlemskap noen rolle – alt handler om å gjøre det vi kan for å beskytte borgerne.
Sist, men ikke minst, finnes det utallige borgere på bakkenivå, naboer som handler for syke eller eldre, frivillige som syr masker, kunstnere og musikere som skaper oppløftende nettbasert underholdning for oss, og IT-arbeidere som hjelper dem med å gjennomføre det.
En bølge av sjenerøsitet skyller over byen vår. Fra arbeidere med gjennomsnittslønn til multimilliardærer som Bill Gates, donerer folk millioner av dollar til veldedighet og ideelle organisasjoner for å holde dem i live, for både nåværende behov og drømmer for fremtiden.
Takk for at du ser oss – spre gleden videre
Men vi vet også at noen sliter mer enn andre. Noen har behov for dagpenger og nødlån, mens andre blir sittende fast i midten. Og så har vi de mest sårbare. Selv om vi jobber med å flytte hjemløse inn på hoteller, vil fortsatt mange av dem forbli på gatene – et sted de aldri har hørt hjemme.
Påskesøndag er på vei, og U.S. Surgeon General har bedt oss om å forberede oss på «de tristeste og vanskeligste ukene i de fleste amerikaneres liv». Vi er klare, arenaen for amerikansk fotball er blitt til et sykehus vi håper vi aldri trenger å bruke. Så mye har forandret seg her på så kort tid. Vi har lært at ingenting kan tas for gitt.
Vi har forstått hvordan alle mennesker i verden er forbundet med hverandre. Vi er sammen om dette.
Familie og venner er viktigere enn noen gang, og som president av Seattle-Bergen Sister City Association vil jeg takke venner og kolleger i Bergen for godviljen dere har vist oss i årenes løp. For meg var det intet mindre enn overveldende da ordfører Marte Mjøs Persen tok kontakt for å spørre hvordan det gikk med oss her. Det er en trøst å vite at dere også blir tatt godt vare på av deres ledere.
Kjære bergenser, vit at vi står med dere og støtter dere i denne vanskelige tiden. Søsterbyen deres, Seattle, sender varme hilsener, i håp om at vi vil ses igjen snart.