Kjærlighetsmirakelet

Kirsten Hetland og Kjell Moberg traff hverandre i godt voksen alder. - Kjærlighet handler ikke bare om å ta i mot, men også det å gi, sier de to.

Kirsten Hetland og Kjell Moberg traff hverandre i godt voksen alder. - Kjærlighet handler ikke bare om å ta i mot, men også det å gi, sier de to. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Så heldig jeg er, som har truffet kjærligheten to ganger i livet mitt, sier Kirsten Hetland (80).

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Hun sender et glitrende blikk i retning av sin livskamerat og kjæreste gjennom 17 år, Kjell Moberg (80).

Han sender et like kjærlig og frydefullt blikk tilbake.

– Det er en rar ting akkurat dette med alderen, fordi at ja, jeg skjønner og ser at vi er 80, men vi føler oss jo bare som noen vanlige unge mennesker fremdeles. Det er helt utrolig, sier han med et smil.

Sorgen og gleden

De kjente til hverandre fra før. Han kjent som den gemyttlige sjefen for Moberg sko.

Hun ble beskrevet av Arne Hestenes i Dagbladet som «den underskjønne hustruen» til kunstneren Audun Hetland.

– Du vet jo det at jeg har vunnet to ganger i livets lotteri og begge het de Kirsten, begynner Moberg da han skal fortelle deres historie.

For etter å ha mistet sin første kone Kirsten i kreft, engasjerte Moberg seg sterkt for «Krafttak for kreft».

Et år etter å ha mistet sin kone tok han kontakt med ekteparet Hetland for å få gevinster til å auksjonere bort i Logen, til inntekt for kreftsaken.

– Da han ringte sa jeg at Audun lå på sofaen fordi han hadde så vondt i skulderen.

Moberg foreslo en kortisonsprøyte, for det hadde han selv fått da han hadde vondt i skulderen.

– Nei, han har fått kreft i skjelettet, så det er nok det som plager ham, fortalte fru Kirsten og forteller at Moberg kom på besøk til ekteparet.

– Og da ble dere to sittende og snakke om hvordan du hadde opplevd å ha din kone på sykehuset og kreften som sådan, sier Kirsten Hetland.

Forløsende latter

Da ekteparet senere skulle arrangere et stort selskap ville Audun invitere Kjell Moberg.

Etter at gjestene var gått hjem fortsatte de to sin samtale. Dette var i oktober 1997 og Audun Hetland gikk bort i januar 1998.

Etter flere måneder kom en venninne til Kirsten Hetland og sa at «du, han Kjell Moberg sa han kunne skaffe billetter til «Kvinner på Randen», siden Elisabeth Moberg er hans datter».

– Hun kunne like godt sagt «hokuspokusfiliokus». Det sa meg ingenting, for jeg hadde vært inne i en boble så lenge. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle tilbake til livet og sa «greit, jeg blir med».

Moberg skaffet bord til Kirsten og venninnene, men var selv ikke til stede på forestillingen på Ricks. Men midt under forestillingen dukket han opp og sluttet seg til venninnene.

– Vet du, jeg lo så veldig av det som skjedde på scenen at jeg hadde gangsperr i magen. Jeg hadde ikke ledd på aldri så lenge. Her var det noe som løste opp.

En tid etterpå inviterte Hetland Moberg på ball i Håkonshallen. Han lovte bli med hvis hun ble med ham i kirken dagen etterpå.

– Etter kirken sa Kjell han hadde en overraskelse til meg.

Ferden gikk til Os og Solstrand hotell der han hadde bestilt lunsj til dem.

– Det var veldig hyggelig, med en kjekk mann, vet du, smiler hun.

– Ja, jeg hadde dresset meg opp, blunker Moberg og forteller at paret ble sittende ved hjørnebordet og prate, prate, prate og prate.

– Og så, når vi endelig hadde kommet til sans og forsamling og skulle spise, hadde pinadø meg de ansatte stengt ned hele anretningen, ler Moberg og forteller at de ansatte hadde betraktet de to og tenkt at det var ikke verdt at de forstyrret dem.

– Det var begynnelsen på dette fantastiske eventyret mitt, sier han mykt.

– Ja, for du hadde bestemt deg for at nå skulle du bare være bestefar. Det var din livsoppgave og jeg hadde mer enn nok med mitt. Men det var noe som trakk, noe magnetisk, sier hun.           

– Jeg hadde sånn respekt for denne unge damen. Kirsten og Audun var et par vi alle kjente og som vi beundret, sier Moberg og konstaterer at det var mange som beundret Kirsten noe voldsomt.

– Men hva hjalp vel det? Hun giftet seg jo så tidlig at det var ingen andre som fikk sjansen. Men da jeg begynte henge sammen med deg, Kirsten, kom en gammel kamerat til meg og sa «Hva f ... mann, du sto jo ikke i køen engang!», sier Moberg og humrer.

Mirakelet

Da Kjell kom inn i hennes liv var sorgen på en måte fersk og samtidig noe hun hadde hanskes med lenge.

Hun sier det er et skille mellom de som sier «ha det» til hverandre om morgenen og så opplever at ens kjære ikke kommer hjem, og det hun opplevde.

– Sykdommen gikk over så lang tid at jeg forberedte meg. Jeg hadde på mange måter sorgen på forhånd, men sorgen var sterk den. Det var sånn «hva nå?», jeg hadde jo vokst opp med Audun, sier hun.

– Jeg følte at når hele veggen, for ikke å si huset falt ned, da jeg mistet min kone at det utrolige er at vi mennesker får en styrke til å klare sånne braser. Livet må gå videre og det er veldig riktig, sier Kjell Moberg og forteller at vi mennesker får en styrke til å gå videre, enten det nå er ungene, bedriften, venner, eller selve hjemmet som må tas vare på.

– Alt det som er bygget opp i dette fellesskapet må gå videre. Det kan ikke stoppe opp der. Nå har vi opplevd det som et mirakel som det passet veldig, veldig bra og at jeg skulle treffe Kirsten igjen kaller jeg et mirakel.

Samtidig har de to en styrke i at de hver dag kan glede seg over minnene fra dem som ikke er mer.

– Det kan vi glede oss over i fellesskap i dag, ikke minst atelieret og galleriet til Audun på Bryggen der hans humor henger på veggene. Det skaper begeistring, sier Kjell Moberg, som hver eneste ukedag åpner galleriet for nysgjerrige turister og bergensere som har sansen for Hetlands frodige palett.

– Kjell er så flink der. Det kom inn en dame fra Australia som sa hun hadde fått beskjed om å besøke Atelier Hetland, fordi Kjell forteller så flott, smiler Kirsten.

– Jeg har det så gøy og stortrives med å gå i jobb hver dag, sier han.

Glade i å reise

De to er glade i å dra på tur, gjerne biltur, og har kjørt både til Italia, Spania, Praha og Litauen.

Stempel fra Amerika har de også fått i passene. Men da de skulle til London sammen for første gangen skyet Kirsten Hetland rett og slett litt over.

Kjell Moberg mente nemlig bestemt at de skulle ta toget fra flyplassen og inn til Victoria Station.

– Jeg tenkte, men sa det ikke, at «fader meg for en gnitalus.» Jeg hadde jo vært i London tidligere og da hadde jeg nå enten tatt en drosje eller blitt kjørt på annen måte.

Kjell Moberg sier han nok merket en viss lunken mottakelse av ideen, men også at hun gikk etter hvert med på å ta toget. Vel fremme i London ble de to møtt med en mann i sjåføruniform, med navnet «Moberg» skrevet på et skilt.

– Da vi kom utenfor sto det en limousin der, ler Kjell Moberg, mens Kirsten Hetland bare smiler.

Før bilen svingte ut fra flyplassen stoppet sjåføren og kom bak til gjestene og kunne servere en flaske iskald champagne i to høye glass.

– Det var så vellykket at jeg tror jeg flyter litt på den der fremdeles, humrer Moberg. 

Det er ikke så mange av dem igjen, men Kjell Moberg er altså en gentleman av den gode gamle skolen.

– Ja, jeg tar vel aldri kåpen ut av klesskapet. Ser han meg der kommer han, alltid. Jeg har vært så selvstendig i alle år, at for meg var det der litt rart. Audun var også en gentleman, men han hadde så masse tegninger i hodet og ventet at jeg skulle ta meg av ting, sånn at han slapp, sier Kirsten Hetland snur seg mot sin kjære:

– Men du har alltid vært fantastisk. Og det å treffe en høflig, gammeldags og fremdeles forelsket mann, for jeg tror han er forelsket fremdeles. Det merker jeg i mange ting.

De to søker hele tiden mot hverandre. Der den ene avslutter en setning fortsetter den andre. Hun sier at han måtte innstille seg på at hun også tar roret noen ganger.

– Klyper meg i armen

– Jeg måtte omstille meg. Jeg har alltid vært sjef og tatt på meg ting. Du vet, to store i samme sekk kan bli et problem. Men da er det bare å omstille seg og innstille seg, sier Moberg som synes Kirsten er «helt utrolig fantastisk» og flink å ta vare på ham.

– Og når jeg da kan få lov til å bruke meg selv og hjelpe henne med ett eller annet har det blitt en stor glede, for hun blir så overrasket, sier han og fryder seg over samspillet de to har.

– Hver dag klyper jeg meg i armen, takker for og ikke minst gleder meg over en ny dag, sier han. 

I fjor fylte de begge 80 og gleder seg over en stort sett god helse, om enn «skjelettet går litt for sent» etter Kirsten Hetlands smak.       

Etter at Kirsten Hetland hadde bodd i det store huset sitt i Wergelandsåsen i over 40 år kom datteren en dag med papirer på et nytt boligprosjekt.

– Det var ganske tøft å gå fra et hus på over 300 kvadratmeter til en leilighet på 110 kvadratmeter. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg flyttet før jeg ble for gammel, sier Kirsten Hetland og Kjell Moberg nikker enig.

– Det er fantastisk. Nå bor vi altså i Kjærlighetsstien sameie, postadresse Paradis. Det kan jo ikke bli bedre.