Gå til sidens hovedinnhold

Klar tale fra kronprinsen: – Det er vår jobb å fikse dette

Det haster med omstilling fra olje og gass til nye, fornybare havnæringer. Nye EU-tiltak setter fart på bransjen, som møttes under årets havkonferanse i Grieghallen.

– For å redusere klimautslippene trenger vi de skarpeste hjernene og de modigste hjertene, sa kronprins Haakon Magnus til publikum i havkonferansen «The Ocean» som blir avholdt i Grieghallen tirsdag og onsdag.

– Og det er her dere kommer inn!

Det traff publikum, med representanter fra hav-hovedstaden Bergen, midt i hjertet.

– Det er deilig å være i Bergen igjen, og det er så deilig å se og snakke med folk utenfor en skjerm, innledet han til publikum bestående av forskere, politikere og næringslivsaktører som skal jobbe sørge for å gjøre «ord til handling».

Så fortalte han om hva havet betyr for ham, for oppvoksende generasjoner, og for klodens fremtid.

Økonomisk tomrom etter oljen

For det mangler ikke på lovord om hvor mye som skal gjøres for å redde havet og redusere klimautslippene.

50 år etter det første Ekofisk-funnet som ble starten på olje-gullalderen, må olje- og gassindustrien fases ut, konstaterte konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen.

– Vi må fase ut produksjon og konsum over tid. Olje og gass vil bli en mindre viktig del av økonomien, fortalte hun publikum.

Havnæringen står for 25 prosent av verdiskapingen, 60 prosent av eksportgrunnlaget og vel 265.000 arbeidsplasser.

«Havgapet» kaller DNB det økonomiske tomrommet som vil oppstå som følge av reduserte oljeinntekter. Havnæringene som står igjen etter oljen vil ikke fylle dette tomrommet.

Løsningen? Flere investeringer i nye, fornybare havnæringer.

Fra olje til «blå» næring

For å få det til må bransjen samles om en felles omstilling.

Eksisterende og ny teknologi skal fremdeles brukes i havet, men ikke kun til å pumpe olje og gass.

Det er her Owe Hagesæter og klyngen GCE Ocean kommer inn i bildet.

Hagesæter har selv bakgrunn fra olje- og gassindustrien. Klyngen han leder bistår blant annet bedrifter med å ta kompetanse og teknologi fra olje- og gass inn i nye markeder.

Han er optimistisk til snuoperasjonen, som han presiserer har pågått i flere år allerede.

– Jeg kan sikkert liste opp 50 selskaper her i regionen som er født og oppvokst innen olje- og gass, som nå henter store deler av omsetningen inn mot neste generasjons havbruk og havvind, og også en del landindustri.

– Leverandørindustrien har trukket til seg mye kloke hoder som har utviklet industri og teknologi de kan gjenbruke i nye markeder i dag. Det har foregått i flere år allerede, men det akselererer nå. Alt fra sensorikk og kamerabruk, overvåking og materialteknologi.

Nye EU-krav får fortgang

Det haster, ifølge både Hagesæter og Braathen.

Nye EU-krav kommer. Det vil gi strenge føringer for finansbransjen og helt nye klassifiseringer for hva «bærekraft» innebærer og krav til rapportering og transparens.

– For DNBs del innebærer det blant annet at porteføljens utslippsintensitet innen olje og gass skal ned med 30 prosent innen 2030. Det er ikke utenkelig at vi vil legge ytterligere krav til næringer som ikke er grønne, for eksempel at lånene blir dyrere fordi egenkapitalen til bankene må økes noe.

Redusere porteføljens utslippsintensitet

– Fordelene ved å investere og bygge bærekraftig vil bare øke, også knyttet til finansiering, legger hun til.

Men hvilket handlingsrom har egentlig finansbransjen?

– Vi tror på innflytelse fremfor exit. Vi må bygge nye industrier samtidig som vi omstiller eksisterende industri. Vi må fremdeles sørge for kundene våre, samtidig som vi er en katalysator for nye løsninger, sier Braathen.

Kommentarer til denne saken