2018: Petter Snare har sittet i direktørstolen oppe i fjerde etasje på Kode 4 siden oktober. Der har han blant annet planlagt en helt ny utstilling som åpner i februar eller mars neste år. Resten av tiden har      han så langt brukt på å gjøre seg kjent med byggene og menneskene som jobber i Kode.foto: Ørjan Nilsson

2018: Petter Snare har sittet i direktørstolen oppe i fjerde etasje på Kode 4 siden oktober. Der har han blant annet planlagt en helt ny utstilling som åpner i februar eller mars neste år. Resten av tiden har han så langt brukt på å gjøre seg kjent med byggene og menneskene som jobber i Kode.foto: Ørjan Nilsson

– Det er ingen straff å jobbe mye. Tvert imot

Av
Publisert
DEL

Petter Snare har vært Kode-direktør i to og en halv måned. Snart skal han sette sitt første skikkelige avtrykk.

– Jeg håper å kunne signere kontrakten med kunstneren like over nyttår, sier Snare til BA midt i et julekalibrert Bergen. Vi er på Smakverket inne på Kode 2, drøyt fem minutter på glatte sko fra leiligheten han har kjøpt i Jonas Reins Gate.

Nye kulturledere innen teater, musikk eller kunst, får spørsmålet: når ser vi ditt avtrykk i programmet?

– Allerede i februar eller mars kommer den første utstillingen som ikke var planlagt før jeg kom hit. I løpet av året håper jeg å få på plass tre til som ikke var i det opprinnelige programmet, forteller mannen som kom fra jobben som kemner i Nedre Romerike og overtok jobben til Karin Hindsbo.

– Den første tiden her har jeg brukt på å hilse på mennesker, besøke komponisthjemmene våre og bli kjent med samlingen, byggene og organisasjonen. Og det er en stor jobb. Vi har mange ansatte, 35.000 gjenstander, 10.000 kunstverk, noen båter og en øy. Det er stort og det er mye å ta inn.

– Tenk bare på hvor mye skjellsand det legges på kilometer med stier ute på Lysøen, sier han.

Kunstinnkjøpene

Da styredeler ved Kode, Henning Warloe, presenterte Snare som ny direktør på en pressekonferanse 3. juli i år ble hans utradisjonelle, men sammensatte, bakgrunn fremhevet.

– Jeg har et litt annet ståsted og snakker kanskje om kunst på en annen måte, men jeg er ydmyk i forhold til fagkunnskapen på huset, de har mye med seg som jeg ikke har. Museet er en helhet.

Snare er ikke kunstviter, men jurist og har en mastergrad i ledelse fra NHH. Han har vært styreleder i Bergen Kunsthall, Bergen Assembly og Oslo Kunstforening. Han har også syslet i forlagsbransjen og gitt ut kunstbøker og drevet forlaget Teknisk industri. I tillegg omtaler han seg selv som en hobbysamler. Både forlagsvirksomheten og det å samle privat kan han ikke sysle med når han er direktør ved Kode.

– Det å være en samler på det nivået som jeg har vært handler først og fremst om til stede i feltet. Snakke med folk, se og diskutere kunst. Det handler mer om det enn selve samlingen. Interessen for samling er der fortsatt. Forskjellen er at jeg ikke kjøper, sier han og legger til:

– Forlagsbiten må også lide, men vi kommer til å opp-prioritere opplagsproduksjonen på Kode. Det handler om flere ting. I en tid der vi får enormt mye informasjon, blant annet gjennom sosiale medier, trenger vi innimellom noe mer håndfast. Noe det er lagt masse tid og krefter i. Det å lage gode publikasjoner blir viktigere og viktigere. Å skrive gode essays, lage god design og ha god billeddokumentasjon. Det får utstillingene til å vare lengre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Petter Snare og styreleder Henning Warloe fra pressekonferansen i juli i år.

Petter Snare og styreleder Henning Warloe fra pressekonferansen i juli i år. Foto:

Har allerede handlet inn kunst

Et kunstmuseum med store offentlige tilskudd som Kode (81,1 millioner kroner i fjor) er absolutt ingen sentral aktør i kunstverdens pengegalopp.

Tilbake i 2014 brukte museet 1, 4 millioner på kunstkjøp, noe som var en langt høyere sum enn på flere år. Blant annet kjøpte Kode den gang Tony Matellis «Torpor Mad Malais» og Christian Krohg-verket «Bergens Torv» fra 1905.

Les mer: Kode sprengte budsjettet på grunn av denne

Da Snare inntok direktørstolen på Kode var det fortsatt penger igjen i potten etter at Hindsbo hadde pakket sakene sine og dratt til Nasjonalmuseet. Så langt i år har Kode blant annet kjøpt en film, «Tiden går», av festspillutstilleren fra 2015, Ane Hjort Guttu. Fra Bergen Kunsthall har Kode kjøpt et verk av årets Festspillutstiller, Jan Groth.

– Påvirker din bakgrunn kunstverkene som blir kjøpt inn?

– Vi har en innkjøpskomite, men jeg kommer inn i dette med en litt annen erfaring om hvor kunst kan kjøpes. Samtidig må vi kjøpe noe vi har råd til, fordi det er et ytterst begrenset innkjøpsbudsjett. Man kan ikke kjøpe alt.

– Ingen straff å jobbe mye

Et kort snøballkast unna der vi sitter skal tyskeren Axel Wieder overta som sjef på Bergen Kunsthall i februar, bygget som bryter opp raden av Kode-bygg i sentrum, mellom Kode 2 og 3. Snare har en plan for hvordan han ønsker å binde Bergen Kunsthall og Kode tettere sammen.

– Det samarbeidet er helt sentralt i kunst-Bergen. Det skal være forskjell på Kode og Bergen Kunsthall, men jeg vil blant annet jobbe for at vi får en felles inngangsbillett. Vi skal være og er forskjellige, men det kan igjen være med å skape en helhetlig kunstopplevelse.

– Har direktørjobben svart til forventningene så langt?

– Ja, jeg trives veldig godt. Det er jævlig gøy. Det er en jobb som langt på vei tar overhånd, men jeg liker å jobbe mye. Det er ingen straff å jobbe mye. Tvert imot.

Kode

Petter Snare overtok jobben som direktør etter Karin Hindsbo. Før Hindsbo var det Erlend Høyersten, nå direktør ved Aros i Århus, som var direktør.

I 2006 ble Bergen Kunstmuseum, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum og komponisthjemmene Troldhaugen, Lysøen og Siljustøl konsolidert i én museumsenhet under én direktør, med navnet Kunstmuseene i Bergen.

17. april 2013 ble Kunstmuseene i Bergen omdøpt til Kode.

Året etter, i 2014, ble Kode kåret til «Årets museum» av Museumsforbundet.

Artikkeltags