I utgangspunktet virker det litt egotripp-aktig, ala Radiohead, å gjøre en konsert som så til de grader er basert på ferskt, ukjent materiale. Men den kommende platen, som ikke utgis før 30. mai, er så helt tydelig en ny start for Sondre Lerche, at det var lett å tilgi ham. At den nye platen ble lansert i Garage-kjelleren må også være et tegn på at rocketrubaduren vil "back to basics".

Nå har Sondre Lerche uansett alltid vært råere live enn på plate, men i helgens konsert var vekslingen mellom det sofistikerte og det enkle, som vi kjenner i stilen hans, tilført en ny energi som lover godt både for platen og for Sondres videre artistliv.

Han er rett og slett tent, han er en av de artistene som er på scenen fordi det er der han trives, med å formidle. Og ja, han har fortsatt den gutteaktige sjarmen, selv om den har blitt til noe mer modent og røffere, noe mer muskuløst, bokstavelig talt.

Den intime settingen er perfekt for en kommunikativ artist som Sondre.

Du tror på ham når han sier "altfor lenge siden jeg har spilt i Bergen. Deilig å være blant mine egne". Det var sjarmerende utvekslinger med de to bergenske musikerne fra Young Dreams, en konstellasjon som gjerne må gjentas. Sondre hadde til og med lært sin amerikanske trommis Dave Heilman litt norsk, om det begrenset seg til fraser som "oppsig Bergen" og "for en vakker frøken".

Sondre Lerche leverte en aften som vekslet mellom det sofistikert flørtende og noe atskillig mer energisk og rocka. Det siste ikke minst når han vendte tilbake til kjent materiale og gikk løs på hiten "Two Way Monologue" i en versjon med lange og tøffe instrumentalpartier.

Om den nye platen tar vare på det upolerte fra konsertutgaven, så er det all grunn til å tro at Sondre Lerche tar steget ut av flinkis-stallen og blir en ekte rocke-entertainer.