Terningkast 5: Gitarhelt med topplag

Mark Knopfler i Vestlandshallen (14.06.2010).

Mark Knopfler i Vestlandshallen (14.06.2010). Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

I motsetning til Axl Rose i forrige uke startet Mark Knopfler helt presis i Vestlandshallen i går. Og så leverte han lekre gitartoner i over to timer.

DEL

Selv om ryggproblemer førte til at han måtte spille konserten sittende, var gitarlegenden spillesugen og lot seg ikke merke veldig mye med helseproblemene.

Om hans eminente spillestil er full av fingernem teknikk, så er den også ganske tilbakelent, akkurat som sangstilen hans. Dermed tok ikke en sittende vokalist og gitarist uttrykket ned mer enn det som passet til helheten.

BRILJERER: Men det dempede uttrykket skulle ikke vare lenge. Etter hvert kokte både sal og scene, på de stadig mer heftige instrumentalpartiene.

Vi opplevde til og med mirakelet at Mark Knopfler reiste seg fra stolen, selv om han hadde fått streng beskjed fra kiropraktoren.

For Mark Knopfler nøyer seg ikke med å briljere alene, han lar syvmannslaget han har med seg få skinne også, og da var det ikke rart hovedpersonen kom i godlune.

Med opptil fire ytterligere gitarer i perfekt samspill med Mark Knopflers egen, og samtidig med et saftig grep om folkdelen av repertoaret.

Lite overgår låtene fra tiden som frontfigur for Dire Straits, men med årene har mannen fått en imponerende soloproduksjon også.

Publikum var lydhøre på den lavmælte solohiten «Sailing to Philadelphia» som tredje låt.

(Deler av publikum var ikke like veloppdragne senere, publikumsstøyen skjemmet de aller roligste partiene på «Telegraph Road»).

STRAITS-LÅTER: Det var med første Straits-avdeling at konserten virkelig tok av.

En dempet versjon av «Romeo og Juliet» ble innledet med Knopflers velkjente fingerspill, og vi fikk det første av en rekke lekne instrumentalpartier.

Mark Knopfler er vanligvis en mann av få ord, men han tok seg tid til å forklare legebeskjeden om sittestilling, han «hadde ikke lov til å drive med diskodans», samtidig som han også forsikret et begeistret publikum om at han «er på bedringens vei».

Han tok seg god tid til å introdusere bandet, med beskjeden «jeg må holde meg skjerpet, for dette er en gjeng som aldri spiler på samme måte to ganger». Bandet kvitterte med en heidundrende versjon av Dire Straits' gjennombruddslåt «Sultans of Swing».

En heftig folk-avdeling fulgte, først med den irskinspirerte antikrigslåten «Done With Bonaparte», og så med «Donegans' Gone».

FOLKPUB: Det betød også kveldens aller lengste instrumentalparti, og hele Vestlandshallen ble omskapt til en feiende folkpub der man formelig kjente lukten av irskekysten.

Introduksjonen til «Telegraph Road», spilt med fløyteintro, fulgte fin opp, før publikum var i Straits-himmelen resten av kvelden, med «Brothers in Arms» og «So far Away» som ekstranumre.

Mark Knopfler mestret den vanskelige oppgaven med å gjøre en idrettshall om til konsertarena til perfeksjon, han leverte noe mye mer enn «flinkis-rock».

Mark Knopfler ga publikum et musikalsk festmåltid med det ene forrykende instrumentalpartiet etter det andre.

Han kan gjerne kalles Bergensvenn etter sitt tredje besøk, men de som fikk med seg gårsdagens musikkfest ønsker ham garantert tilbake uansett.

Artikkeltags