Terningkast 3: Uten gnist

Mark Knopfler åpnet konserten i Vestlandshallen i går med låten "cannibals" fra 1996. Nærmere 8000 fans hadde møtt frem for å høre den tidligere Dire Straits-sjefen.

Mark Knopfler åpnet konserten i Vestlandshallen i går med låten "cannibals" fra 1996. Nærmere 8000 fans hadde møtt frem for å høre den tidligere Dire Straits-sjefen. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Et feststemt publikum var ikke nok til å tenne Mark Knopfler. Derfor ble det heller aldri den helt store konsertopplevelsen i Vestlandshallen.

DEL

Knopfler er en skrøpelig sanger, god låtskriver og en glimrende gitarist. For at konsertene skal gi noe mer enn plateversjonene, må det gnistre av samspillet – og han må vise hvilken strengemester han er.

GREI LYD: Med seks svært kompetente musikere i ryggen, en solid samling låter, en helt grei konsertlyd og nærmere 8000 entusiastiske fans i salen lå altså det meste til rette for en skikkelig feststund.

Men selv med sikre publikumsvinnere fra Dire Straits' glansdager tok det ikke helt av.

«Sultans Of Swing», «Romeo And Juliet», «Telegraph Road» og «Brothers In Arms» er pensum for alle Knopfler-fans. Det samme gjelder flere av hans låter som soloartist, som «Going Home» og «Sailing To Philadelphia».

SERVERTE GODBITENE: Knopfler serverte fansen godbitene. Men det luktet ikke våt asfalt og livlige puber i The Docklands i London av gårsdagens versjon av «Sultans Of Swing». Og det er greit at «Telegraph Road» er en lang, episk fortelling, men i Vestlandshallen ble den i seigeste laget.

58-åringen er muligens litt lei av de gamle traverne, for han virket mer inspirert i samspillet med gjengen sin i låtene fra den siste platen, «Kill To Get Crimson». «True Love Will Never Fade» og ikke minst «The Fish And The Bird» ble fremført med en inderlighet som vi savnet i store deler av konserten.

I BAKGRUNNEN: Samspillet med fiolinisten/fløytisten John McCasker var også mest inspirerende i de nye låtene. Knopflers gamle kompis fra Notting Hillbillies, Guy Fletcher på keyboards, er også en svært kapabel musiker, men han holdt seg lojalt i bakgrunnen.

Åpningslåten «Cannibals» summerer godt opp Mark Knopflers musikalske ståsted. Han har amerikansk rock og country i sin musikalske bagasje, men også engelsk folkemusikk. Denne smeltedigelen kan gi et spennende musikalsk brygg. Det har han vist som artist i 30 år.

Men på scenen må Knopfler slippe både seg selv og bandet mer løs. I går var det solid håndverk som ble fremført. Men også det solide kan bli litt traust og forutsigbart.

Artikkeltags