Koronasmittede friskner raskt til igjen

Frykten er stor og bildene er dramatiske, men koronaviruset har hittil krevd relativt få menneskeliv i verden, sammenlignet med hvor mange som årlig dør som følge av sesonginfluensa. I Kina (bildet), der viruset først ble påvist, har myndighetene nå i stor grad lykkes med å bremse smittespredningen.

Frykten er stor og bildene er dramatiske, men koronaviruset har hittil krevd relativt få menneskeliv i verden, sammenlignet med hvor mange som årlig dør som følge av sesonginfluensa. I Kina (bildet), der viruset først ble påvist, har myndighetene nå i stor grad lykkes med å bremse smittespredningen. Foto:

Av

De aller fleste som smittes av koronaviruset, får bare milde symptomer og friskner fort til igjen, men dødsraten er høyere enn for vanlig influensa.

DEL

Rundt 180.000 mennesker har frem til mandag 16. mars fått påvist smitte av koronaviruset, og av disse har drøyt 7100 mistet livet. Flere enn 78.000 av alle som har fått påvist smitte de siste to månedene, er alt friskmeldte.

Mens enkelte som er smittet i Norge forteller om alvorlige influensasymptomer og pustevansker, sammenligner andre symptomene med en mild forkjølelse.

Blant de over 96.000 som nå har viruset i kroppen, et tilstanden kritisk eller livstruende for seks prosent, viser en oversikt fra worldometer , basert på tall fra WHO og de enkelte lands helsemyndigheter.

Italia er det land i verden som nest etter Kina er hardest rammet, med 28.000 påviste smittetilfeller og nærmere 2200 døde. Også der opplever rundt 92 prosent av de smittede kun milde symptomer.

I Norge er det påvist 1169 smittede mandag 16. mars, og av disse var 52 mandag innlagt på sykehus.

Dødsrate

WHO anslo opprinnelig at dødsraten for koronasmittede ville bli på rundt 2 prosent, men oppjusterte i begynnelsen av mars denne til 3,4 prosent.

Dette var blant annet basert på erfaringene fra Kina, der dødsraten i Wuhan, byen der viruset først ble påvist, har vært på hele 5,8 prosent.

I de øvrige delene av Kina har dødsraten blant de smittede vært nede på 0,7 prosent, og for landet som helhet var den ved utgangen av februar på rundt 3,8 prosent.

Influensa

Vanlig sesonginfluensa har til sammenligning en dødsrate på under én prosent.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at opptil 650.000 mennesker årlig dør som følge av sesonginfluensa i verden.

I Norge anslår Folkehelseinstituttet (FHI) at influensa krever rundt 900 liv årlig, selv om hele 1,6 millioner nordmenn tilhører det som defineres som risikogrupper.

Alder og helsetilstand

Risikoen for å dø etter å ha blitt smittet med koronaviruset, viser seg ellers å varierer sterkt og avhenger i stor grad av alder og helsetilstand.

Sør-Korea er et av de land som har lyktes best med å begrense spredningen av koronaviruset.

Sør-Korea er et av de land som har lyktes best med å begrense spredningen av koronaviruset. Foto:

Kinesiske helsemyndigheter har analysert drøyt 72.000 bekreftede og mistenkte smittetilfeller og fant at dødsraten blant dem over 80 år som fikk påvist smitte var på 21,9 prosent.

Blant bekreftede og mistenkt smittede i 70-årene falt dødsraten til 8 prosent, mens den blant dem i 60-årene var på 3,6 prosent.

Dødsraten blant dem som var i 50-årene var på 1,3 prosent, i 40-årene 0,4 prosent og i aldersgruppen 10 til 40 år helt nede i 0,2 prosent.

For yngre barn er det knapt nok meldt om dødsfall som følge av koronasmitte.

Kronisk syke

Blant kronisk syke er dødsraten høyere, og den er aller høyest – 14,2 prosent – for dem som har hjerte- og karsykdommer.

Blant diabetespasienter var dødsraten i Kina på 9,2 prosent, blant dem med kronisk høyt blodtrykk 8,4 prosent, blant lungesyke 8 prosent og blant kreftpasienter 7,6 prosent.

Dette er i samsvar med Folkehelseinstituttets definisjon av risikogrupper, men det understrekes at risikoen for disse gruppene er langt lavere i Norge enn i Kina.

– For eksempel vil en pasient med velregulert diabetes uten senkomplikasjoner, ikke antas å ha økt risiko for alvorlig forløp av sykdom. Det samme kan gjelde for andre kroniske sykdommer og kreft som er godt behandlet i Norge, heter det på FHIs nettside.


Artikkeltags