Gå til sidens hovedinnhold

Krafttoppene er problemet – ikke de vanlige ansatte

I BA (11.1.2022) kan det fremstå som at jeg mener alle tjener for mye i kraftbransjen. Det mener verken jeg eller Rødt. Når Eviny svarer med å skyve fagarbeidere foran seg, kan det likevel fremstå slik.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Min betenkelighet med kraftbransjen dreier seg særlig om skyhøye lederlønninger og bonuser, slik Klassekampen har skrevet om denne høsten. Ett eksempel er konsernsjef i Statkraft som får lønn, bonus og andre ytelser på til sammen syv millioner for 2021.

Når det går godt i bransjen drypper det ikke på klokkeren, men på toppene. I Statskrafts egen årsrapport for 2020 kunne vi for eksempel lese følgende: «Driftskostnadene økte, primært relatert til flere ansatte og høyere bonuskostnader som følge av de gode resultatene.»

Eviny er nyopprettet og utskilt fra BKK, og har sånn sett en «fersk historie». Det nye selskapet er like fullt uløselig knyttet til BKK. Vi vet av BKKs resultater i fjor at det gikk svært, svært godt. Prisen er det husholdninger som betaler i form av skyhøye strømregninger.

La oss krysse fingrene for at det økte utbytte for 2021 ikke går til lederbonuser eller nye kommunikasjonsdirektører, men jeg har mine tvil.

Lønnen til menige ansatte menn og kvinner i selskapet skal jeg selvsagt ikke legge meg opp. Økende lederlønninger i offentlig sektor mener jeg derimot er et stort problem, og når offentlig eide kraftselskap går godt, er det ingen grunn til å tro at de er unntatt problemstillingen.