Agnar har levd med føflekkreft i 30 år

Agnar Myhre (81) har levd med føflekkreft i 30 år.

Agnar Myhre (81) har levd med føflekkreft i 30 år. Foto:

Av og
Artikkelen er over 3 år gammel

Rekordmange sjekket føflekker på Hudsjekkdagen. Agnar vet hvor viktig det kan være.

DEL

11. mai var Hudsjekkdagen, som er en del av Euromelanoma. Ved Haukeland sykehus stilte hudleger opp for å sjekke folks føflekker.

– Hos oss hadde vi cirka 160 pasienter i år. Det er ny rekord, forteller hudlege Ingeborg M. Bachmann til BA.

En av dem som vet hvor viktig det er å sjekke seg er Agnar Myhre (81). Han har levd med føflekkreft i over 30 år.

– Det begynte med et sår jeg hadde på armen som ikke ville gro. Jeg visste ikke hva det var og var heller ikke bekymret. Tilfeldigvis skulle jeg ta en meniskoperasjon og legen oppdaget såret og testet det umiddelbart. Det viste seg å være malignt melanom, forteller Agnar og viser frem arret på sin høyre arm.

En stort parti med hud ble fjernet og han fikk transplantert ny hud på området.

– Jeg følte meg veldig trygg og ivaretatt. Det var ikke før jeg fikk flere flekker at jeg innså alvoret, sier den spreke 81-åringen.

Fremdeles er arret tydelig etter den første operasjonen.

Fremdeles er arret tydelig etter den første operasjonen. Foto:

Gjennom de neste årene fikk han nemlig flere tilfeller av føflekkreft som han måtte fjerne. Den ene etter den andre dukket opp både på magen, ryggen og bak øret. Siste gang for ti år siden.

– Det er klart det ble en bekymring som lå i bakhodet, men jeg har alltid følt meg trygg på legene som har fulgt meg opp. Heldigvis er det blitt oppdaget tidlig hver gang, og jeg har fått rask behandling slik at det aldri spredte seg, sier Agnar.

Fjernet mange føflekker

Drøyt 30 av dem som møtte opp på Hudsjekkdagen fikk fjernet en føflekk på grunn av endringer, sier Bachmann.

– Det var få føflekker som var veldig suspekte, men et par stykker ble oppfattet som særlig mistenkelige. Hvor mange som får diagnosen føflekkreft etter Hudsjekkdagen, vet vi ikke ennå, men i fjor oppdaget vi tre tilfeller her, sier hudlegen.

Hun forteller at det var er en sammensatt gruppe som møtte opp for å få sjekket føflekker.

– Men generelt er det flere kvinner enn menn og ofte kvinner i 30–50 årsalderen som følger med på helsestoff og ofte har bra kunnskap om problemstillingen. I tillegg kommer det personer der pasienten selv, eller en pårørende, har lagt merke til endring i en føflekk, sier Bachmann.

Hudsjekkdagen og føflekkreft

  • Hudsjekkdagen er en del av en større kampanje som heter Euromelanoma.
  • I Norge er Hudsjekkdagen et samarbeid mellom norske hudleger og Kreftforeningen.
  • Det viktigste med kampanjen er å lære folk opp til solvett og hva man skal se etter for å kunne oppdage føflekkreft på et tidlig stadium.
  • I fjor ble det gitt cirka 1350 timer for sjekk hos hudlege på denne dagen i hele landet.  De ble revet vekk veldig fort.
  • Det ble oppdaget rundt 15 tilfeller av malignt melanom (føflekkreft) på Hudsjekkdagen i fjor.

Kilde: Kreftforeningen

– Hør på konen

For å få sjekket føflekkene sine på Hudsjekkdagen, må man være over 18 år, og gjerne ha en føflekk man lurer på.

– Vi ønsker å få se flest mulig godt voksne menn. Det er i den gruppen malignt melanom, eller føflekkreft, oftest oppdages sent, fordi de går sent til lege. De tilhører samtidig en generasjon som gjerne fikk en del sol uten beskyttelse i ungdommen, sier Bachmann.

Hun sier kvinner generelt er flinkere til å følge med på og få sjekket føflekkene sine.

– Det er ingen hemmelighet at pårørende, særlig samboere og koner, er viktige for å oppdage føflekkreft tidlig. Det er viktig å høre på konen om hun vil at du skal få undersøkt en føflekk, oppfordrer hudlegen.

Agnar er enig i at kvinner kanskje er flinkere enn menn til å sjekke seg.

– Men jeg tror også mange kvinner ikke er så flinke å passe på huden sin i solen. De vil bli fort brune og smører seg ikke godt nok. Men man blir brun med solkrem også, påpeker Agnar.

– Selv bruker jeg alltid faktor 30, og holder meg mye i skyggen når jeg er i Syden. Men brun blir jeg, sier han og smiler.

– Mer bevisste

– Har folk blitt mer bevisste på å beskytte seg mot solen og å sjekke seg for føflekkreft?

– Mitt inntrykk er at det generelt er blitt stor bevissthet om egenkontroll og solvett. Mange sier at de bruker solkrem nå, men ikke gjorde det tidligere. Men det vil ta mange år før vi ser effekten av dette. Derfor fokuserer vi på viktigheten av egenkontroll og tidlig diagnose nå, sier Bachmann.

For om man oppdager og fjerner føflekken tidlig, så blir man stort sett frisk, påpeker hun.

– Det er fremdeles stigende forekomst av føflekkreft i Norge. I 2014 passerte vi for første gang 2.000 tilfeller. Om man bare får fjernet føflekkreft i tidlig stadium, går det som oftest bra og man blir frisk etter kirurgi. Men om kreften har fått spredt seg, er prognosene mer usikker.

Obs på nye føflekker etter 35

– Hvem bør være ekstra obs på å sjekke seg?

– De med veldig lys hudtype og de som vet at de har vært solbrent flere ganger i barne- og ungdomsårene. Dersom man har veldig mange føflekker eller om noe endrer seg, som farge og/eller fasong, bør man være obs, forklarer Bachmann.

De over 35 år, bør også være oppmerksom dersom de får nye føflekker.

Eksempel på føflekkreft malignt melanom (Illustrasjonsfoto)

Eksempel på føflekkreft malignt melanom (Illustrasjonsfoto) Foto:

Eksempler på føflekkreft malignt melanom (Illustrasjonsfoto)

Eksempler på føflekkreft malignt melanom (Illustrasjonsfoto) Foto:

– Etter cirka 35 års alder er det ikke normalt å få nye føflekker. Derfor må man følge ekstra nøye med dersom det oppstår nye føflekker i voksen alder, råder hudlegen.

Bachmann sier de ser på Hudsjekkdagen som en viktig dag.

– Men det aller viktigste er at folk skal sjekke seg selv jevnlig og gå til fastlegen om de er i tvil om en føflekk er normal, oppfordrer hun.

Erik Vigander, pressesjef i Kreftforeningen, sier de er veldig glade for samarbeidet med hudlegene.

– Det er viktig med tidlig oppdagelse av all kreft. Fordelen med føflekkreft er at det sitter utenpå huden. Om man oppdager det tidlig er det gode prognoser, sier han.

– Pass på huden din

For Agnar er livsstilen en viktig faktor til at han holder seg frisk.

– For en del år siden la jeg om kostholdet og kunne slutte med blodtrykksmedisinen. Å holde meg i form har betydd mye for helsen min. Nå går jeg daglige turer og legger gjerne inn noen motbakker på veien, sier han og ler.

Han håper fokuset på føflekkreft gjør flere bevisste på sykdommen.

– Jeg håper folk tar vare på huden sin og går til legen om de mistenker at noe er galt. Å komme så tidlig til behandling som jeg gjorde, har vært helt avgjørende.

Artikkeltags