Hani var 11 år da moren ble dødssyk

Hani Vikebø mistet moren som 14-åring.

Hani Vikebø mistet moren som 14-åring. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Nå jobber Hani Vikebø (20) frivillig med å hjelpe barn som har kreftsyke foreldre og søsken.

DEL

– Jeg visste ikke så mye om kreft da vi fikk vite at mamma var syk, bare at det var noe farlig, sier Hani Vikebø.

Det har gått seks år siden 20-åringen opplevde at moren døde av brystkreft med spredning. Da hadde hun vært syk siden Hani var elleve år.

– Vi fikk først vite at prognosene var gode og at legene ville prøve å få henne frisk. Men så en dag kort tid senere ble jeg hentet på skolen og kjørt til Haukeland sykehus. Der fikk søsteren min og jeg vite at mamma hadde spredning, og at hun ikke kunne bli frisk, men ville få livsforlengende medisiner, minnes studenten.

Klassen informert

Hvert år opplever rundt 3500 barn under 18 år i Norge at en av foreldrene får kreft. 700 opplever at mor eller far dør av kreft. 34 000 barn har en forelder eller søsken som har eller har hatt kreft, ifølge tall fra Kreftforeningen.

Hanis mor sørget for at skolen ble informert om situasjonen. Kontaktlæreren hans ble en viktig støttespiller.

– Læreren min tok tak og tilrettela for meg. Hun lot meg ta lufteturer i timene, tok hensyn med leksene og hadde jevnlig samtaler med mamma og med meg, forteller han.

Også klassen fikk vite om at Hanis mor var alvorlig syk.

– Det kom en sykepleier og en fra Kreftforeningen og informerte klassen. Jeg husker det godt. Det var viktig for meg at vennene mine visste, selv om jeg ikke ville bli behandlet annerledes og fortsatte å være med på hverdagslige aktiviteter, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Konsentrasjonsvansker

Moren til Hani var åpen med ham og storesøsteren om hvordan sykdommen utviklet seg. Også noen av sykepleierne han møtte da moren var innlagt, var flinke til å ivareta ham.

Likevel var det tøft for den unge gutten å vite at moren var dødssyk.

– Jeg gikk rundt med en uro i meg, opplevde konsentrasjonsvansker og stress. Spørsmål som «Hvor lenge lever mamma» og «Når dør hun», kvernet i hodet, sier Vikebø.

Kreftforeningens tilbud for barn som er pårørende og etterlatte, Treffpunkt, ble etter hvert et fristed, forteller Hani.

– Det var først der jeg klarte å snakke om mammas sykdom og hva jeg følte. Der forsto de andre hvordan jeg hadde det. Vi hadde det hyggelig og fikk være med på gøye aktiviteter.

Ikke gode nok rutiner

Tilbakemeldinger fra barn og funn i forskningsstudier, gjør at Kreftforeningen mener helsevesenet og skolene ikke har gode nok rutiner for å ivareta barn som pårørende.

I dag skal helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) treffe fire barn som er kreftpårørende. De vil dele sine erfaringer og meninger.

– Det viktigste for barna er å bli sett og hørt og godt informert om hva som foregår når foreldre eller søsken er syke. For at det systematisk skal skje, mener vi at barn som pårørende må inn i kreftpasientenes pakkeforløp. På den måten stilles det krav til helsepersonell om å ivareta barna gjennom hele sykdomsprosessen. Helsepersonell må forstå hvordan kreft påvirker hele familien og trene på å snakke med barna, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Gir tilbake

– Kreftforeningen laget blant annet tre filmer i fjor høst som tar for seg temaene barn og unge som pårørende og i sorg. Vi har også laget en lærerveileder – Se meg, lærer, forteller Liv Kari Børnes Honningdal, rådgiver i Kreftforeningen og ansvarlig for Treffpunkt i Bergen.

For Hani Vikebø var det et sjokk da moren Trine døde drøyt tre år etter at hun ble syk.

– Da mamma døde fulgte en ganske kaotisk periode, med sjokk og eksplosiv sorg, forteller studenten, som selv ønsker å bli psykolog.

De siste par årene har Hani vært frivillig ved Treffpunkt i Bergen og Ung pårørende. Hos Treffpunkt treffes unge mellom 6 og 16 år til samtaler og aktiviteter annenhver uke.

– Jeg ville gi noe tilbake til Kreftforeningen etter all støtten vi fikk. Jeg har mange gode relasjoner fra de tre årene jeg selv gikk der, sier 20-åringen.

Avgjørende hjelp

Honningdal forteller at de opplevde økt pågang hos Treffpunkt fra i fjor høst.

– Nå er det vanligvis mellom 15 og 20 barn som treffes annen hver uke, sier hun.

Hani mener mye av grunnen til at det har gått bra med ham gjennom årene med morens sykdom og etter at hun døde, er hjelpen han fikk.

– Jeg var nok heldig som fikk så god hjelp og støtte både fra skolen, venner, familie, Kreftforeningen, psykolog og folk i helsevesenet da mamma ble syk. Ikke alle jeg møter som er i samme situasjon har det slik, påpeker han.

Artikkeltags