Samferdselspolitiker Marthe Hammer i SV mener det er på høy tid å fremskynde kollektivfelt, blant annet som følge av åpningen av nye E39 mellom Bjørnafjorden og Bergen.

SV-gruppelederen i fylkestinget har med interesse lest trafikkforskernes dom over milliardveien, som ble gjengitt i BA 6. november.

– Ønsker du mindre kø og nullvekst i biltrafikken, er det ikke lurt å bygge ny motorvei, fastslo forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

– Buss koster halvparten

Hammer mener oppskriften for å unngå den varslede køkatastrofen, spesielt inn mot Bergen sentrum som følge av E39, er å bygge flere kollektivfelt.

– Vi ser allerede at bussene står i kø flere steder, noe sjåførene har meldt fra om. Derfor kan vi ikke vente. Vi har sett at sambruksfeltet mellom Krambua og rundkjøringen ved Christianborg har fungert overraskende bra, i forhold til hva Vegvesenet fryktet, poengterer hun.

Hammer ønsker seg bussfelt på disse stedene:

  • Strekningen Fjøsanger-Hopskrysset.
  • Nygårdstangen-krysset.

I en fersk rapport om kollektivprioriteringer på innfartsårene til Bergen støtter Miljøløftet forslagene ovenfor, i tillegg til tungbilfelt i Fjøsanger-Mindekrysset.

Miljøløftet ønsker kollektivfelt på følgende strekninger:

  • Kanalvegen-Mindekrysset
  • Fjøsangerkrysset-Kanalvegen.
  • Foreningsgaten.

– Ta bussen!

Under åpningen av E39 Svegatjørn-Rådal gjorde fylkesordfører Jon Askeland et poeng av at motorveien ikke må bli et påskudd for å ta privatbil i stedet for kollektivtransport.

– Jeg sa humoristisk at folk ikke må bruke veien, men spare på den og ta bussen! Dette fordi veisystemet i Bergen ikke takler økt trafikk. I tillegg er det grisebillig å reise kollektivt: Kjøper du 180-dagers kort og er fast reisende, koster bussbilletten 12–15 kroner. Det er det halve av bompengene, selv om du kjører elbil, sier Askeland.

For å hindre køkaos, spesielt i bykjernen, mener han disse prosjektene blir viktige: Bybanen byggetrinn 5, Fløyfjellstunnelene, og takster som i sum fremmer kollektivtransport. Dessuten må det fjernes flere flaskehalser og lede gjennomgangstrafikken utenom Bergen sentrum (Ringveg øst).

– I byområdet ønsker vi folketallsøkning uten økning i privatbilismen, men i stedet en kraftig økning i kollektivtrafikken. Da må fylkeskommunen tilføres statlige midler, som gir rom for bedret kollektivtilbud. Dette fordi kollektivproduksjonen er en netto kostnad for fylket, sier Askeland til BA.

Ifølge trafikkanalytikerne vil man, ved å øke veikapasiteten i byområder, bygge seg et problem. Man legger opp til trafikkøkning på veien og i sentrum i mange år fremover.

MDG støtter bussfelt

Byrådet i Bergen har gjennom Miljøløftet vedtatt at biltrafikken skal reduseres med 30 prosent innen 2023. Slik har det ikke gått. Ifølge NRK var trafikknedgangen i 2018 og 2019 kun 3,1 prosent.

Skyss har tidligere advart mot at nye E39 kan bli en farlig konkurrent for busstilbudet.

Nestleder i bystyregruppen for Miljøpartiet De Grønne, Mona Høgli, har i en fersk kronikk BT-kronikk foreslått å sette farten ned til 80 km/t og gi ett felt til bussene.

Avtroppende byråd Thor Haakon Bakke (MDG) mener det blir viktig å satse på kollektivtransport fremover:

– Bystyret har over flere tiår vært opptatt av prioritering av kollektivreisende på veiene inn mot Bergen, blant annet med kollektivfelt. Det gjelder også Sotrasambandet. Det har vi jobbet for i denne perioden, og staten har nylig signalisert det samme, sier Bakke.

Les også

En stor dag for veifarende mellom Bergen og Os

Les også

Hordfast et mareritt, ingen drøm