Gå til sidens hovedinnhold

Advokat må ut med 1,5 mill

Artikkelen er over 12 år gammel

– Illojal og klanderverdig. Bergen tingrett er knusende i dommen mot advokat Marius Reikerås.

Bergensadvokaten ble i en sivil tvistesak i går dømt til å tilbakebetale 1,5 millioner kroner til en alderdomssvekket tidligere klient.

Retten finner det ikke nødvendig å gå inn på om Reikerås gjorde noe straffbart da han fikk overført store pengebeløp til sin private konto via en innskuddsautomat.

Men dommeren merker seg at han først skal ha benektet å ha mottatt penger.

Ifølge tingretten tyder dette på at han regnet med at klienten ikke skulle huske overføringene på grunn av sin sterkt svekkede hukommelse.

ETTERFORSKES: Reikerås er fortsatt under politietterforskning. Den sivile dommen som ble kjent i går, vil trolig bli finstudert av etterforskerne.

Advokaten representerte i mange år en skipsreder. Rederen har hatt gående en rekke rettsprosesser mot staten etter at ligningsmyndighetene i 1991 tok beslag i 24 millioner kroner på kontoen til rederen i Luxembourg.

Det var barna til rederen som fant at det manglet penger på kontoen hans da 85-åringen skulle kjøpe aldersbolig. Det viste seg at Reikerås hadde tatt opp et personlig lån på én million kroner som han senere tilbakebetalte til rederen i januar 2007.

Men ytterligere pengeoverføringer, rentekrav og saksomkostninger på til sammen 1,5 millioner kroner har partene vært uenige om.

BEKLAGET: I en e-post til advokat Helge Wesenberg, som nå representerer rederen og arvingene, beklaget Reikerås at han i det hele tatt hadde tatt opp et lån på én million kroner.

I den sivile saken som gikk for tingretten ved årsskiftet fremsatte Reikerås krav om at beløpet skulle motregnes i salærutgifter.

Dette avviser tingrettsdommer Beate Blom.

– Motregning vil i dette tilfellet føre til at Reikerås drar fordel av en illojal handlemåte, og må av den grunn være utelukket.

Retten tror heller ikke på advokatens forklaring om at han hadde til hensikt å beregne advokatsalær av de mottatte midlene.

– Det har tvert imot formodningen mot seg, ettersom midlene ikke er behandlet som klientmidler, og dessuten er forbrukt, heter det i dommen.

Retten fremholder at det ikke er nødvendig å ta stilling til om pengeoverføringene av andre grunner var rettsstridige eller straffbare.

Les mer i lørdagens BA.