En 27-åring ble i 2006 dømt for grovt bedrageri etter å ha forfalsket avtaler mellom firmaet sitt og en politiadvokat i Hordaland.

Deretter sendte han de falske avtalene til Oslo tingrett, for å forsøke å få ut erstatning fra Justisdepartementet.

GREVE: Gulating lagmannsrett opphevet dommen i januar i år, etter at Høyesterett hadde opphevet en annen, tilsvarende dom mot 27-åringen, som kommer fra en mindre kommune i Hordaland.

Han er også siktet for et nytt tilfelle av grovt bedrageri, der han uriktig skal ha fått utbetalt rundt én million kroner fra Gjensidige.

Men lagdommer Hanne Sophie Greve har forbudt enhver offentlig gjengivelse av dommen, som opphever et justismord. Greve beskriver tingrettsdommen mot mannen som en «graverende» lovanvendelsesfeil. Men også Gulating lagmannsrett har gjort en tilsvarende alvorlig lovanvendelsesfeil mot den samme mannen.

OFFENTLIG: – Mulighetene til å unnta en dom fra offentligheten skal i utgangspunktet være trange. Men det er hjemmel i domstolloven til å gjøre det når det gjelder hensyn til privatlivets fred, eller etterforskningshensyn, sier Ragna Aarlie, som er doktorgradsstipendiat og ekspert på området.

Hun synes det virker merkelig at en dom som opphever en annen dom skal være unntatt offentligheten.

– Det er vanskelig å forstå grunnen, og i en slik situasjon er det desto viktigere at offentligheten får muligheten til å kontrollere domstolens arbeid. At man skal kunne kontrollere fagjuristenes virksomhet er en sentral grunn til at dommer er offentlige, sier Aarlie.

ALVORLIG: Lagdommer Hanne Sophie Greve vil ikke kommentere publiseringsforbudet, og har heller ikke ønsket å utdype hvorfor hun mener at dommen må holdes hemmelig.

BA har anket hemmeligholdet til Høyesterett.

Det har skjedd tidligere, da Greve hadde lagt ned forbud mot å omtale dommen i en svært alvorlig incestsak. Høyesteretts ankeutvalg kom til at dommen i absolutt burde kunne omtales offentlig.

Gulating lagmannsrett har dessuten selv brutt sitt eget forbud, ved å legge dommen ut på nettstedet lovdata.

Verken forsvarer, statsadvokat eller andre lagdommere klarer å forstå hvorfor offentligheten ikke skal få kjennskap til innholdet i dommen.