Medietopper som omfavnet nazismen

Sigurd Theodor Huse jobbet i NRK i Bergen og var aktiv i Hirden som propagandasjef. Her pågripes han av unge væpnede menn fra hjemmefronten og føres til fengselet sammen med andre NS-folk.

Sigurd Theodor Huse jobbet i NRK i Bergen og var aktiv i Hirden som propagandasjef. Her pågripes han av unge væpnede menn fra hjemmefronten og føres til fengselet sammen med andre NS-folk. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Hallomannen i NRK var så glad i jobben at han ble en aktiv nazist. Han var blant flere medieprofiler i Bergen som fikk svi for landssvik etter frigjøringen.

DEL

Ulastelig antrukket i hatt, dress og frakk blir 47 år gamle Sigurd Theodor Huse arrestert 9. mai 1945. Unge bevæpnede menn fra hjemmefronten geleider den distingverte bergenseren og andre nazister forbi skuelystne og frem til cellen i kretsfengselet.

BA kan i dag bringe noen sjeldne og hittil upubliserte bilder av pågripelser av folk fra den fjerde statsmakt, tatt av en ivrig amatørfotograf.

Mens tusenvis av bergensere var ute i gatene og feiret friheten, ventet to år i varetekt og en dom på seks års tvangsarbeid for Huse. NS-mannen var presse- og propagandasjef for Hirden i byen, nazipartiets ideologiske og paramilitære organisasjon.

«Usmakelig opptreden»

I det sivile jobbet han som avdelingsleder og hallomann ved NRKs distriktskontor i Bergen.

Der viste han ifølge statsadvokaten «en usmakelig opptreden» ved å lokke og øve press på andre ansatte for å melde seg inn i NS (Nasjonal Samling).

Han hadde myndighet til å ansette og sparke medarbeidere etter eget forgodtbefinnende.

Han leverte også rapport til det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo), hvor beryktede Gestapo var en underavdeling, om NRK- ansatte som var avskjediget fordi de var «politisk usikre».

– Kjær i jobben

Huse var en av nær 1600 personer i Bergen som ble straffet i landsviksoppgjøret etter krigen (dom eller vedtatt bot). 889 menn og 702 kvinner.

På landsbasis ble over 46000 straffet (10 000 i Oslo) for sin støtte til fienden – den tyske okkupasjonsmakten.

I likhet med mange andre norske nazister forsøkte Huse å bagatellisere og bortforklare sin egen rolle.

– Jeg hadde valget mellom å forlate min stilling eller å gå inn i partiet. Og jeg valgte altså å gå inn fordi stillingen i kringkastingen var blitt meg kjær – langt utover det pekuniære (pengemessige). Det var grunnen til at jeg tok det beklagelige skritt, var unnskyldningen hans i retten.

Bergenspressen hadde i begynnelsen av juni 1947 fyldig dekning fra rettsoppgjøret mot NRK-mannen.

Det var ikke bare desinformasjon og nazipropaganda han drev med. Han samlet også inn penger til frontkjempere og deltok på en rekke oppmarsjer og tilstelninger arrangert av Hirden i Oslo og Bergen.

Ba politi bruke kølle

Ved et par anledninger ble Huse innblandet i bråk da hirdgutter og gymnasiaster barket sammen i slagsmål, blant annet under skolestreiken i Bergen i februar 1941.

Politimannen Johs. Røsland vitnet mot ham i retten i 1947. Han forklarte at Sigurd Theodor Huse spurte ham hvorfor han ikke brukte kølle på «pøbelen» (skoleungdommen) utenfor Grand og var meget amper. Politimannen svarte Huse at han ikke brukte kølle uten ordre fra politimesteren.

– Han sa da noe sånt som at han skulle få meg avskjediget. Jeg reiste til England en tid etter, fortalte Røsland.

– Dette må bero på en misforståelse, repliserte Huse etter vitneforklaringen.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget.

Beslagla sjal og luer

I 1944 var Huse med på en aksjon ved et boligfelt på Natland, der noen hirdkarer gikk rundt og beslagla røde sjal og luer.

– Etterpå fikk jeg noen henvendelser om å få luene og sjalene tilbake. Jeg sørget for at tingene ble farget og så fikk eierne dem igjen, fortalte Huse (munterhet blant tilhørerne), tilføyde BAs rettsreporter.

Han var også anklaget for å ha vært med på å gradere de såkalte jøssinglistene. Det var en liste over personer som kunne ha sympatier med motstandsbevegelsen, og derfor kunne tas som gisler hvis situasjonen tilsa at det var nødvendig.

Huse nektet for å ha vært med på graderingen, og retten fant ikke bevisene gode nok til å dømme ham for denne anklagen.

Påstanden fra aktor var ti års tvangsarbeid, men dommerne reduserte straffen til seks år.

Han ble løslatt 15. juli 1948, men kom aldri tilbake til jobben han elsket – hallomann i radioen. Han ble fradømt sin stilling i NRK. I 1970 døde han, 72 år gammel.

Sigurd Theodor Huse var ikke den eneste mediemannen i Bergen som ble straffet for landssvik etter krigen.

Hans 55 år gamle kollega Bjarne Steffensen ble også pågrepet 9. mai for 70 år siden. Han var leder for NRKs «Sjømannssendingen» og meldte seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933.

Høsten 1940 var han organisasjonsleder i Laksevåg NS, holdt en rekke propagandataler og tok imot edsavleggelse til Quisling.

I tillegg ga han politiske bedømmelser av personer som søkte offentlige stillinger. Han skrev flere artikler og lovpriste den norske legion og Waffen SS.

Propaganda

Steffensen var aktiv i Hirden, hvor han blant annet var troppsfører, og deltok i våpentreninger.

I 1942 ble han ansatt ved NRKS «Sjømannssendingen» i Bergen. I sendingene ble det sendt hilsener til og propaganda for norske sjøfolk, som var i alliert tjeneste.

Formålet var å få sjømennene til å slutte å seile for de allierte og reise hjem til Norge.

Han anmeldte også bestyreren ved et barnehjem i Fyllingsdalen til det nazifiserte Statspolitiet for at hun hadde hengt kommunistiske emblemer og bilder på veggene i barnehjemmet.

Han la en usedvanlig aktivitet for dagen i sitt arbeid for NS og hirden, et arbeid han viet hele sin arbeidskraft og all sin interesse, påpekte Bergen byrett i skjerpende retning. Han fikk fem års tvangsarbeid.

«Han synes å ha handlet ut fra personlige hederlige og renslige motiver», la dommeren vekt på i formildende retning.

NS-redaktører

Det var ikke bare i NRK at NS-folk rådde grunnen. Også i avisene var det tysk sensur.

– Gjennom daglige bulletiner fra Reichskommissar Terbovens kontor og NS' presseavdeling fikk avisene beskjed om hvilke artikler som skulle trykkes og hvordan de skulle slås opp, sier historiker Hans Fredrik Dahl til BA.

Morgenavisen ble ifølge Dahl betraktet som et NS-organ mens BT var blant avisene som unngikk å følge opp diktatene så langt de kunne.

Værmeldinger og reportasjer om været var forbudt, også næringslivsstoff og børsmeldinger. Omtale av slikt stoff kunne komme fienden (de allierte) til nytte i forbindelse med krigsoperasjonene, sier Dahl.

I 1942 ble redaktørene i Bergens Tidende og Morgenavisen sjaltet ut da NS satte inn sine egne redaktører. I BT kom Vidkunn Nitter Schreiner (47) inn, i Morgenavisen Erling Andreas Nordahl (32).

Dette var et diktat fra Pressedirektoratet og mot ønsket til avisenes ledelse.

Nazi på sin hals

«Redaktør» Schreiner gikk inn for NS med hele sin varme, glød og begeistring. Han tror fortsatt at Hitler ville ha holdt løftene til Norge, var overskriften i BA da han møtte som tiltalt i Bergen byrett 14. juni 1946.

Nordahl ble karakterisert som opportunist. Han meldte seg inn i NS en måned før han trådte til som redaktør i Morgenavisen. Før det redigerte han høyreorienterte Rjukan Dagblad.

– Morgenavisen ble nazifisert ved Nordahls ansettelse, og den forandret seg meget, fortalte en av journalistene i rettssaken. I enkelte tilfeller fikk journalistene direktiver fra Nordahl om å endre overskriftene i protysk retning.

Den NS-innsatte Morgenavisen-redaktøren holdt også et svært omstridt foredrag i Ole Bull-teateret i januar 1945 som ble kringkastet til Torgallmenningen.

Her fortalte han om tyskernes opprulling av hjemmefronten i Bergen og gikk til et hatsk angrep mot ungdommene som sluttet seg til motstandsbevegelsen.

Redaktørene gjorde seg skyldig i brudd på folkeretten ved å utføre meningstvang på de okkuperte lands befolkning.

Tyskerne hadde interesse av å presse det norske folk inn i et system som svarte til det nasjonalsosialistiske, og NS-redaktørene var et redskap i tyskernes hånd.

BA stoppet

BA (Bergens Arbeiderblad) drev mot tyskerne og NS til avisen ble stoppet. I 1941 var det slutt.

«BA forsvant i ære med attest fra NS-myndighetene om «avisens manglende lojalitet overfor den nye tid», skriver Kjartan Rødland i en fersk publikasjon om avisoppgjøret etter krigen.

Bergens Tidende fikk inndratt 194.000 kroner etter frigjøringen, Morgenavisen ingenting.

En eneste avis på Vestlandet fikk glede av oppgjøret: Justisdepartementets oppgjørsavdeling tildelte Bergens Arbeiderblad tilsammen 180.000 kroner.

Artikkeltags