Riksadvokatens melding til politimestrene etter Monika-saken: – Gjør jobben!

Riksadvokat Tor Aksel Busch (innfelt) har funnet grunn til å presisere politimestrenes ansvar i kjølvannert av Monika-saken.

Riksadvokat Tor Aksel Busch (innfelt) har funnet grunn til å presisere politimestrenes ansvar i kjølvannert av Monika-saken. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Det er ikke et ønske, men et pålegg: Politimesteren har både rett og plikt til å handle når det blir stilt spørsmål ved behandlingen av en straffesak.

DEL

Det fastslår riksadvokat Tor-Aksel Busch etter at Monika-saken nå har vært ute på høring i politi og påtalemyndigheten.

I februar i fjor trakk daværende politimester Geir Gudmundsen i Hordaland seg etter kritikken mot etterforskningen og håndteringen av Monika-saken.

Grep ikke inn

Han ble tidlig kjent med kritikken fra varsleren Robin Schaefer, som mente at det ikke var et selvmord, men et drap, men Gudmundsen unnlot å gripe inn og beordre ny etterforskning.

Først da saken ble satt på spissen og havnet i mediene, ble det ny etterforskning.

Nå er en 33 år gammel mann siktet for å ha drept den åtte år gamle jenten i Sund på Sotra i november 2011. Politiet har bedt om tiltale for drap under særdeles skjerpende omstendigheter.

Statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen hos Riksadvokaten bekrefter overfor BA at de forventer at en politimester setter seg inn i enkeltsaker der det stilles spørsmål ved etterforskningen.

Presiserer ansvaret

– Som leder har en politimester et overordnet ansvar og myndighet til å gripe inn hvis det er behov for det, sier Vigmostad-Olsen.

– Innebærer dette en kritikk av tidligere politimester Gudmundsen og en generell oppstramming av politimesterrollen?

– Nei, det gjør det ikke. Vi har likevel funnet grunn til å presisere ansvaret den øveste politiledelsen har, sier statsadvokaten.

John Reidar Nilsen som fungerte som politimester etter at Gudmundsen gikk av i fjor, mener det er uforening med politimesterjobben å drive straffesaksbehandling.

Han skriver blant annet at forventninger til at en politimester setter seg inn i og gir direktiver om behandlingen av konkrete straffesaker, ikke er forenlig med «de krav som stilles til en toppleder som i sin ledergjerning har en strategisk tilnærming», og «at en slik ordning ikke er praktikabel styrkes ytterligere av det faktum at det ikke stilles krav om juridisk eller etterforskingskompetanse for å bekle stillingen som politimester».

– Må følges opp

Riksadvokaten er enig i at det ikke er mulig eller hensiktsmessig at politimesteren driver detaljledelse av den ordinære saksbehandlingen. Men en politimester må rutinemessig bli orientert om saker av stor allmenn interesse og som reiser prinsipielle spørsmål.

«Hva som er påkrevd, beror naturligvis på den enkelte sak; det avgjørende er at politimesteren påser at saken følges opp på en forsvarlig måte», skriver riksadvokaten.

Riksadvokaten ber også politimestrene sette av tid til å gjennomføre etterforskingsøvelser.

Det er særlig i inneldningsfasen på alvorlige kriminalsaker det er viktig å øve på.

«Videre bør det utarbeides sjekklister/tiltakskort for etterforsking av både drap og mistenkelige dødsfall, og reglene om oppbevaring av biologisk materiale fra straffesak bør endres», heter det i rapporten.

Artikkeltags