Gå til sidens hovedinnhold

Kritisk tenkning er mer enn kildekritikk

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er viktig, kanskje mer enn noensinne, å kunne vurdere informasjon og skjelne mellom sant og usant.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver dag møter vi en drøss med informasjon vi må ta stilling til. For eksempel har Norsk Vind nylig fått kritikk for å spille på frykt og klimaangst med deres nye reklamefilm og «dommedagsklokke» (se skjermdump). Selv om budskapet deres allerede er fremmet av FNs klimapanel, pekes det på at Norsk Vind har en økonomisk egeninteresse av å selge ideen om vindkraft.

Å kjenne igjen interessekonflikter, og å vurdere ulike sider av komplekse saker, krever kritisk tenkning. Dette er et stadig økende fokus i norsk skole. I min forskning kartlegger jeg kritisk tenkning blant ungdomsskoleelever. Et av målene med forskningen er å forberede ungdommer på demokratisk deltagelse gjennom å innføre praktiske treningssituasjoner for kritisk tenkning. Vi står overfor utfordringer med potensielt katastrofale konsekvenser, slik som klimaendringer og antibiotikaresistens. Allerede komplekse problemer kompliseres ytterligere av falske nyheter og tvilsomme informasjonskilder. Det er viktig å kunne vurdere informasjon og skjelne mellom sant og usant.

Vi kan overvinne utfordringene. I dag har vi såpass velfungerende systemer at det er vanskelig å forestille seg kaoset som eksisterte før. Et av de viktigste midlene for å fortsette utviklingen vår er utdanningssystemet.

Tradisjonelt har fokuset i skolen vært på vitenskap, og læreboken, som en autoritet som forteller deg Sannheten med stor S, og ikke på vitenskap som en prosess der uenighet og offentlig diskusjon gradvis tvinger oss til å forbedre vår forståelse av verden. Skolen lærer bort hva du skal tenke, og ikke så mye hvordan du tenker selv.

Å kunne tenke selv er en forutsetning både for individuell livskvalitet og demokratisk deltagelse. Du må være i stand til å bestemme hva du skal tenke og gjøre basert på kritisk refleksjon; du må kunne tenke kritisk. Kritisk tenkning er mer enn kildekritikk, som virker som er det folk flest forbinder med begrepet. I faglitteraturen er det vanlig å dele kritisk tenkning inn i to deler. Den ene er ferdigheter; den andre består av holdninger og personlighetstrekk.

(Fortsetter under bildet)

Kjerneferdighetene inkluderer å kunne kjenne igjen argumenter, og å forstå dem ved å tolke og analysere dem. Videre må du kunne vurdere om det er belegg for det som påstås, om logikken er gyldig, og om premissene faktisk stemmer.

For at du i praksis skal ta i bruk disse ferdighetene, må du også ha en kritisk og nysgjerrig holdning; du må ha lyst og vilje til å komme til bunns i saker og ting. Dette vil også kunne hjelpe deg å skaffe relevant bakgrunnskunnskap i det aktuelle emnet, noe som ofte er en forutsetning for å kunne tenke kritisk.

Å få kritisk tenkning inn i læreplanen er et steg i riktig retning. Store forskningsoppsummeringer viser at det viktigste for effektiv opplæring i kritisk tenkning er at det er tydeliggjort som læringsmål, og at ferdigheter og prinsipper for kritisk tenkning konkret løftes frem i undervisningen. For at dette skal skje i norsk skole, eller i bedrifter som ønsker å videreutdanne sine ansatte for den del, bør kritisk tenkning defineres og beskrives. Det trengs flere konkrete forslag til hvordan man lærer bort kritisk tenkning, også i læreplanen.

Les også

Fakta endres ikke av folks oppfatning

I tillegg trenger underviserne dypere innsikt enn den overfladiske forståelsen av kritisk tenkning som de fleste har, den som fort munner ut i en kjapp preken om kildekritikk. Det viser seg også at øvingssituasjonen gjerne kan være relevant, i form av komplekse problemstillinger innen samfunnsaktuelle tema. Åpne oppgaver uten fasitsvar skaper diskusjon, og krever argumentasjon.

For eksempel kan man øve ved å ta stilling til om man burde avskaffe bompenger eller ikke; om det er noe individet eller staten burde gjøre når det kommer til forbruksvaner; eller om det regner mer nå enn før. De to sistnevnte brukes også i min forskning. Slike oppgaver ligner på det man møter i dagliglivet, noe som også kan øke sannsynligheten for at man faktisk er i stand til å tenke kritisk også utenfor læringssituasjonen.

Kritisk tenkning har vist seg å kunne være et bedre mål enn intelligens for å forutsi hvor gode liv vi får. Det er også en kobling mellom kritisk tenkning og evnen til å kjenne igjen og forstå egne og andres følelser. Det virker rimelig å anta at økt evne til å tenke kritisk vil kunne øke livskvaliteten din. Økt livskvalitet har ringvirkninger i hele samfunnet. Og samfunnsaspektet er også en viktig grunn til at læreplaner i større grad enn før fokuserer på kritisk tenkning.

I motsetning til et samfunn bestående av individer som blindt stoler på all informasjon de får servert, kan et samfunn bestående av kompetente kritiske tenkere slippe løs det enorme potensialet til demokratiet. Dette er viktigere enn noensinne i dagens samfunn der vitenskap og politikk brer seg ut fra sine respektive ekspertiseområder og i større grad inviterer resten av samfunnet med på å ta avgjørelser. I tillegg trenger vi individer, selskaper, og grupper som tenker kritisk, nytt og kreativt i møte med verdens utfordringer.

Innlegget ble først publisert på forskersonen.no

Kommentarer til denne saken