– Jeg må isolere meg

Renessansemannen: Kristian Eivind Espedal, også kjent som black metal vokalist, har startet et galleri på Bryggen. Egentlig skulle han vente til fylte 70, men da anledningen bød seg kunne han ikke si nei.foto: Kristoffer westergaard

Renessansemannen: Kristian Eivind Espedal, også kjent som black metal vokalist, har startet et galleri på Bryggen. Egentlig skulle han vente til fylte 70, men da anledningen bød seg kunne han ikke si nei.foto: Kristoffer westergaard

Artikkelen er over 1 år gammel

«Gaahl» hadde egentlig en plan om å bli gallerist når han fylte 70.

DEL

I midten av mai åpnet dørene til Fjaler galleri. For tiden henger det en fersk utstilling av Erlend Erichsen på veggene til lokalene på Bryggen, supplert av noen malerier fra bestyreren selv, Kristian Eivind Espedal.

Multikunstner

Sistnevnte er nok best kjent som «Gaahl», vokalisten fra black metal bandene Gorgoroth og Trelldom. På scenen til Den Nationale Scene har han også stått, i musikalen «Svartediket» i 2010, og nå demonstrerer han altså nok en gang at renessansemannen ikke er død.

Ambisjonen til galleriet er å stille ut kunstnere som ikke allerede har en stor skare av publikummere. Nå er det to måneder siden offisiell åpning, og fire stykker har allerede stilt ut.

– Jeg har alltid hatt en plan om å åpne et galleri, men jeg tenkte jeg skulle vente til fylte 70. Så hvisket noen meg i øret at dette lokalet var ledig og da måtte jeg benytte sjansen. Avgjørelsen ble tatt i april, så det har gått fort, forteller Espedal.

Fra 28. mai til 8. juni hadde han hengende på Fjaler en utstilling dedikert til regnbuedagene. Noen øyenbryn ble hevet i black metal-miljøet da han for noen år tilbake selv nevnte for en tysk journalist at han var homofil. Han er dog ikke fremmed for furore, og måtte tåle en del kritikk da han i 2010 sa at den symbolske verdien bak brenning av kirker var viktig. Nå er det derimot kunsten det dreier seg om, og eventuelle stormer løyer nok uansett lenge før de når huset hans i Fjaler.

– Der bor det vel en 2400 mennesker, men der hvor jeg holder til finnes det ikke mer enn sikkert ti stykker. Men typen bor jo i Bergen, så det spørs om jeg ikke må finne meg bopel her selv, sier multikunstneren.

Roen på Fjaler

Allikevel, roen og stillheten i Fjaler legger til rette for gode arbeidsforhold.

– Isolasjonen i Sunnfjord gir meg inspirasjon. Jeg må isolere meg litt før jeg kan begynne å grise med maling.

Men siden Espedal skal åpne et galleri hvor andre enn han selv også skal få stille ut verkene sine, kan han ikke utelukkende fokusere på egen kunst. Så langt virker det som om han har mye å velge i.

– Det har vært litt forskjellige utstillere så langt. Skade Henriksen blant annet. Hun er litt mer akademisk i uttrykket enn jeg er. Jeg ser nokså umiddelbart om det er noe jeg vil ha i galleriet mitt, men jeg kaster selvsagt ikke dom før jeg har fått sett flere verk.

Blant kunstnere har det vært en del interesse fra både inn- og utland for å få bildene sine utstilt i lokalene til Espedal. Han vet hva han leter etter i kunsten, og det er ikke det samme som i musikken.

Liker det øst-europeiske

– I bildene mine prøver jeg å få frem det folk ikke forteller. Ensomhet er ofte synlig i det usynlige. Og individualisme er viktig for meg i kunsten. Det har musikken og bildene mine til felles. Kunst skal handle om observasjoner og sansing og følelser. Indre kommunikasjon er viktig. Men jeg blander ikke musikkuttrykket med bildene mine. Det er ingen brente kirker på lerretet, sier Espedal.

Det er den østeuropeiske kunsten som Espedal ofte tiltrekkes av, og han har i tillegg klare meninger om retningen kunstnere fra vesten har tatt.

– Det østeuropeiske uttrykket snakker til med i større grad enn det overpolitiske uttrykket du ofte finner i vesten. Det siste synes jeg ofte kan ende opp med å bli litt for agenda-basert. Det er i mine øyne mer interessant om det dreier seg om emosjoner og ikke hva som er korrekt eller ikke-korrekt. Mennesket som sansende observatør blir for ofte kvelt i den moderne kunsten.

Men selv om Espedal vil ha kunstnere fra øst, kan det føre med seg en del papirarbeid.

– Det er et par russiske som det følger en del papirarbeid med, visum og sånne ting. Jeg hater det. Men det må til.

Artikkeltags