Hjerteslag har spilt på flere festivaler - og fanget publikum - før de ga ut et eneste album. Kanskje flere punkere burde melde overgang til popen.

Deres rennesteinsromantikk fyller ikke bare vakuumet etter John Olav Nilsen og Gjengen; de gode melodiene, Robbie Lie Eideviks poetiske bilder og bandets gnistrende gitarer får hjertet til å banke hardere.

«Møhlenpris motell» er en sterk debutskive, til tross for at slageren «Ikkje tenk på det» er utelatt. Her får du historier om avhengighet, lengsel og løgner, å kaste seg ut av fjortende, fulle poeter og Kleopatra med balltre. Selv om bergensbandet har en fot i punken og en i britpopen, låter de umiskjennelig Hjerteslag med Robbies røffe vokal og hverdagsbetraktninger.

Tar fyr

«TV-spill» tar deg med inn i det rocka blå, men det er fremmedgjorte «Romvesen» som først treffer der sangerne setter inn et ekstra gir. Mektige «Bryllupsplaner og andre fete løgner» tar helt fyr. Genialt nok tar Hjerteslag det også helt ned i vemodige «Linedanserinne». «Det blir aldri deg og meg» synger Robbie sårt om engelen i Converse.

Den jagende ska-låten «Undergrunn» er et nikk til punkrøttene. «Papirsvaner» og «Lasaronens vår» holder seg godt. Og desperate «Sammen alene» er et av de popøyeblikkene som tar deg et annet sted. Hjerteslag innfrir.