Disse tegningene har aldri blitt vist

De rundt 40 verkene som Kode har lånt ut til Astrup-turneen er tilbake i Bergen i januar 2017. I mellomtiden vises blant annet disse tegningene i «Nikolai Astrup–Veien hjem».

De rundt 40 verkene som Kode har lånt ut til Astrup-turneen er tilbake i Bergen i januar 2017. I mellomtiden vises blant annet disse tegningene i «Nikolai Astrup–Veien hjem». Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Det er et vanskelig og skjørt materiale å stille ut, sier konservatoren om barnetegningene til Nikolai Astrup som stilles ut for første gang.

DEL

I løpet av høsten 2011 og våren 2012 skjedde det ting i kulissene på Kode. Det ble holdt tre såkalte rundebordskonferanser disse månedene. En rekke museumsdirektører ble flydd inn til Bergen for å delta. De kom fra England, Sverige, USA, Sveits, Danmark, Tyskland, Polen og Sverige. Da hadde avdelingsdirektør Anders Bjørnsen, som har ansvar for kunstinnkjøpene i Sparebankstiftelsen DnB, allerede jobbet i tre år med det han skulle presentere for de tilreisende.

Sparebankstiftelsen DNB kjøpte nemlig en omfattende samling malerier, tresnitt og tegninger av Astrup høsten 2005. Nå skulle Bjørnsen overbevise kunstverden at om at Nikolai Astrup var moden for å lanseres internasjonalt.

– Vi gjorde et omfattende forarbeid. Vi fikk blant annet bygget Astrup-fløyen på Kode og alt tilgjengelig materiale på Astrup ble oversatt til engelsk. Disse tre konferansene holdt vi for å sjekke om det var noe interesse for Astrup. Hadde tilbakemeldingene vært lunkne hadde ikke det blitt noe av, forteller Bjørnsen til BA.

Men museumsdirektørene ble overbevist og resultatet av konferansene materialiserer seg nå i et massivt Astrup år.

90 verk skal i løpet av 2016 vises i London, på Henie Onstad Kunstsenter og i den tyske byen Emden. Akkurat nå befinner 36 av Astrup-verkene, som vanligvis er på Kode, på Dulwich Picture Gallery i London. Der er det åpning av «Painting Norway. Nikolai Astrup (1880-1928)», 5. februar.

Klipp og lim

Da Kode lånte ut store deler av sin Astrup-samling, som museet har deponert siden 2007, åpnet det seg en anledning til å plukke frem andre deler av samlingen fra magasinene. Fredag åpner «Nikolai Astrup–Veien hjem» på Kode 4. Der vises blant annet tegninger som kunstneren laget i barne- og ungdomsårene.

– Disse tegningene har aldri vært vist før, sier Tove Haugsbø, kurator for utstillingen og peker i retning fire montere hvor det ligger flere ark der Astrup har tegnet, klippet ut og limt flere mindre tegninger ved siden av hverandre.

Nikolai Astrup

Født 30. august 1880 i Bremanger, død 21. januar 1928 i Førde.

I tillegg til Astrup-verkene fra Sparebankenstiftelsen har Kode Astrup-verker i Rasmus Meyers samlinger og i gamle Bergen billedgalleri.

I forbindelse med utstillingen i Bergen lanseres også en billedbok for barn om Nikolai Astrup.

«Nikolai Astrup – Veien hjem» står frem til 22. januar 2017.

Over 900 tegninger

Astrup-samlingen, som Kode deponerte for Sparebankstiftelsen DnB siden 2007 inneholder totalt 1100 arbeider: 58 malerier, 97 tresnitt, 57 andre papirarbeider og mer enn 900 barne- og ungdomstegninger. Av de over 900 tegningene er det likevel ikke alt som skal vises frem i «Nikolai Astrup–Veien hjem».

– Det er et vanskelig og skjørt materiale å stille ut. Alle disse tegningene hans var samlet i bøker, sier Haugsbø videre, som forteller at Kode planlegger å rullere tegningene som stilles ut hver måned i utstillingen, slik at så mange som mulig av dem skal bli vist.

Der mange andre kunstnere er på en konstant søken etter nye uttrykk og ikke roter for mye i gammelt materiale, brukte Astrup sine tegninger fra barne- og ungdomstiden aktivt i karrieren for å påminne seg selv om dette naivistiske blikket.

Ifølge Astrup hadde nemlig barn et spesielt blikk for å skildre naturen. Tegningene i utstillingen sentrerer seg rundt fantasifigurer, karakterportretter og ikke minst humor.

– Dette var hans måte å være i verden på. Jeg merker dette veldig godt når jeg har omvisninger med barn i Astrup, de ser ting i maleriene som voksne ikke ser, for eksempel et ansikt i en snøflekk. Astrups bilder vokser i møte med barn. Dette var en av Astrups kunstneriske metoder: å beholde barnets intuitive blikk på verden.

Artikkeltags