Gå til sidens hovedinnhold

Ekkoet av en ambisjon

– Vi satt én uke før konserten og hadde solgt 230 billetter, noe som er fullstendig krise, sier festivalsjef for Ekkofestivalen.

Artikkelen er over 5 år gammel

Det er senhøst i Bergen 2007. Ekkofestivalen, som ble arrangert for første gang i 2003, på teknikerkroen på Nordnes og som skyldte såpass mye penger at de ikke hadde hatt råd til å arrangere festival i 2006, står på trappene igjen. 32 artister på programmet, blant dem Bjørn Torske og Skatebård. Svenske Familjen og California-baserte Rubies kommer også.

En svensk mann ved navn Andreas Kleerup kommer også til byen disse to Ekko-dagene. Det ikke så mange bergensere vet er at han på dette tidspunktet ligger på 1. plass på den offisielle singellisten i Storbritannia.

Til topps

Når han sjekker inn på hotellet i Bergen er det en drøy måned siden svensken slapp singelen «With Every Heartbeat» sammen med Robyn i Storbritannia. Med Kleerup på laget blir låten Robyns aller første nummer én i Storbritannia. «With Every Heartbeat» klatrer samtidig til andreplass i Belgia, syvende i Danmark og sniker seg inn på topp 20 i både Italia, Irland, Ungarn og Nederland. Ekkofestivalen hadde imidlertid booket Kleerup lenge før han skjøt fart i retning toppen av hitlistene.

Og hvilken scene blir han plassert på? I et lite rom på Bergen Kunsthall med plass til drøyt 80 mennesker. Men Kleerup kommer ikke alene til Bergen og Ekkofestivalen. Inn på samme hotell sjekker nemlig 21 år gamle Li Lykke Timotej Zachrisson, senere bedre kjent som Lykke Li. De to sitter på hotellrommet og lager musikk og legger ut små videosnutter på nettet. Ekkofestivalen hadde ikke booket Lykke Li, hun ble bare med på slepet til Kleerup. Få år senere skulle Lykke Li bli en kritikerfavoritt med sterke listeplasseringer verden over. Her hjemme, på VG-lista, klorte hennes 2011-album «Wounded Rhymes» seg fast i 29 uker.

Av de drøyt 80 som presset seg inn på det lille rommet på Kunsthallen var festivalsjef Asle Bakke Brodin.

– Vi booket jo i utgangspunktet en svensk fyr som vi syns var spennende og han tok med seg denne vokalisten som vi aldri hadde hørt om, forteller festivalsjefen og legger til:

– Vi booker jo nede i underskogen og av og til får vi til ting som med Kleerup, og det er utrolig moro. Av og til stikker vi også hodet litt opp og gjør som vi gjorde i 2009; booket Röyksopp.

Stilte opp for pressen

Og nettopp Röyksopp-konserten inne i Røkeriet USF 2009 kunne faktisk endt i fiasko. Kort tid i forveien hadde den mediesky duoen plutselig latt seg intervjue av både BA og BT. Grunnen var enkel; billettsalget gikk veldig dårlig.

– Vi satt én uke før konserten og hadde solgt 230 billetter, noe som er fullstendig krise. Og på den tiden hadde et avisopplag en enorm innflytelse. Vi hadde flere store oppslag i BT, en dobbeltside i BA og en helside i Dagbladet, sier Bakke Brodin som ikke legger skjul på at situasjonen gjorde ham nervøs.

Konserten gjorde at Ekkofestivalen, som gjerne arrangerer konserter i intime formater, doblet sin publikumsbase. For folk kom. Til slutt.

På selve konsertkvelden, mens Torbjørn Brundtland, Svein Berge, Robyn og Anneli Drecker satt bak scenen strømmet folk på. Bakke Brodin beskriver de siste 40 minuttene før konsertstart, mens han sto på plassen utenfor USF Verfttet før slik:

– Det var akkurat som å se 17. mai-toget komme gående mot oss. Vi solgte og solgte i døren og det bugnet med kontanter. Køen ble lenger og lenger og vi nærmet oss konsertstart. Å stå og se på den køen, etter at hele organisasjonen hadde vært stresset i en uke for billettsalget, var fantastisk.

Ikke ambisjonsløse

Årets Ekkofestival har navn som Max Cooper, André Bratten og Depresno på festivalplakaten. Festivalen har gjennom sine tolv leveår ikke gått etter de dyre bookingene. Det har heller aldri vært intensjonen.

– Vi driver aldri booking på en måte som gjør at vi tjener penger på det vi gjør. Vi opererer med et kunstnerisk formål med en kuratorisk linje. For å si det enkelt; veldig mange av tingene vi gjør betaler seg ikke på billettinntektene, det subsidieres av støttekroner og andre midler vi har, forteller han.

– Dette er ikke fordi vi er ambisjonsløse som festival. Heller tvert imot. Grunntanken helt starten har vært at vi skal være en liten festival som skal fokusere på innholdet. Samtidig skal vi ha muskler til å få de store navnene innimellom. Det er ikke vårt mandat å pøse alle kulturmidlene inn i berømtheter og subsidiere det, men det er viktig at vi tør av og til.

– Hvem går på Ekko?

– Det interessante med å lage festival er at man må tenke på som skal kommuniseres til et publikum? Er det en sjangerfestival? Det kan være tungt å være en sjangerfestival fordi det automatisk utelukker et stort publikum. Vi prøver å ikke være en sjangerfestival. Til neste år kommer vi for eksempel bare til å være Ekko og allerede i år, i mange sammenhenger, bruker vi ikke den elektroniske merkelappen. Skal man lage stor festival så har mange flere forventninger til enkelte ting som vi kanskje ikke vil leve opp til. Vi vil ikke ha tisserenner og cashless-kort.

PS: Ekkofestivalen starter 28. oktober og avsluttes 1. november.

Kommentarer til denne saken